han samme svaret, og så vilde ikke han heller ha ham; «du kan gå til hagemesteren,» sa han, «du passer best til å gå og grave i jorda.»»
Hos hagemesteren fikk han da lov å bli. Men ingen av de andre tjenerne vilde ligge i hus med ham; derfor måtte han sove for sig selv under trappen til lysthuset; det stod på stolper og hadde en høi trapp. Under den fikk han litt mose til seng, og der lå han så godt han kunde.
Da han hadde vært på kongsgården en tid, hendte det sig en morgen, i det samme solen rant, at gutten hadde tatt av sig lavparykken og stod og vasket sig; og da var han så vakker at det var en lyst å se.
Prinsessen så den vakre hagegutten oppe fra vinduet sitt og syntes hun aldri hadde sett noen så vakker. Hun spurte da hagemesteren hvorfor han lå ute under trappen.
«Å, ingen av de andre tjenerne vil ligge med ham,» sa hagemesteren.
«La ham komme op i kveld og ligge ved døren inne på kammerset mitt, så skal de vel ikke holde sig for god til å la ham ligge i hus med sig siden,» sa prinsessen.
Hagemesteren sa det til gutten.
«Mener du jeg vil gjøre det?» sa gutten; «så vilde de si at det var noe mellem mig og kongsdatteren.»
«Ja du har grunn til å være redd for det du,» svarte hagemesteren, «du som er så vakker!»
«Ja ja, når du sier det, så får jeg vel gjøre det,» sa gutten.
Da han skulde opefter trappene om kvelden, trampet og slampet han slik i vei at de måtte be ham gå sakte, så ikke kongen skulde høre det. Han kom inn og la sig, og
