Det var en gang en fattig, fattig enke, som bare hadde én sønn. Hun trælet med gutten til han hadde gått for presten; men så sa hun til ham at nu kunde hun ikke fø ham lenger; han fikk ut og tjene for sitt brød.
Gutten vandret da ut i verden, og da han hadde gått en dags tid eller så, møtte han en fremmed mann.
«Hvor skal du hen?» spurte mannen.
«Jeg skal ut i verden og prøve å få mig tjeneste,» sa gutten.
«Vil du tjene hos mig?»
«Å ja, likeså gjerne hos dig som hos en annen,» svarte gutten.
«Ja, du skal få det godt hos mig,» sa mannen; «du skal bare holde mig med selskap og ikke gjøre noen ting ellers.»
Så blev gutten med ham, og levde vel med mat og drikke, og hadde lite eller ingenting å gjøre; men han så heller aldri et menneske hos mannen.
En dag så sa mannen til ham: «Nu reiser jeg bort i åtte dager; i den tiden får du være alene, men du må ikke gå inn i noen av disse fire kammersene her. Gjør du det, så tar jeg livet av dig når jeg kommer igjen.»
