Side:Eventyr.djvu/121

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
HAN FAR SJØL I STUA

Det var en gang en mann som bodde borte i en skog. Han hadde så mange sauer og geiter, men aldri kunde han ha dem i fred for gråbeinen. «Jeg skal vel lure den gråtassen,» sa han til sist, og gav sig til å grave en ulvestue. Da han hadde gravd dypt nok, satte han en stolpe midt ned i ulvestua, og på den stolpen slo han en skive, og på den skiven satte han en liten hund, og over graven la han kvister og bar og annet rusk, og ovenpå det strødde han sne, så tassen ikke skulde se det var en grav under.

Da det led ut på natten, blev den vesle hunden lei av å stå der. «Vov, vov, vov!» sa han, og gjødde mot månen. Så kom en rev lakkendes og lakkendes, og tenkte han riktig skulde gjøre marken, og så gjorde han et hopp — lukt ned i ulvestua. Da det led litt lenger ut på natten, så blev den vesle hunden så lei og så sulten, og så tok