Side:Eventyr.djvu/120

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


«De vakreste barna i skogen går, er mine!» svarte snipa.

«Jeg får vel ikke skyte dem da,» sa skytteren.

Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.

«Au, au! hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipa.

«Var det dine barn dette?» spurte skytteren — «jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.»

«Å ja!» svarte snipa, «vet du ikke at hver synes best om sine barn?»