Side:Eventyr.djvu/104

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent
106
Manndatteren og kjerringdatteren

«Liten streng,
liten sup
til alle småfugler sprut!»

Ja, det gjorde hun, hun sprøitet en liten streng av melken ut til småfuglene; så stod alle kuene stille og lot henne melke sig, og de hverken spente eller sparket; de lettet ikke en fot engang.

Da trollkjerringa så hun kom inn med melken, sa hun: «Det har du ikke suget av ditt eget bryst! Men nå kan du ta denne svarte ulla og vaske hvit.» Dette visste jenta nå slett ikke hvordan hun skulde bli ferdig med; for hun hadde aldri sett at noen hadde kunnet vaske svart ull hvit; men enda sa hun ingenting; hun tok ulla og gikk ut til brønnen med. Så sang småfuglene at hun skulde ta ulla og ha den op i den store bøtta som stod der, så blev den nok hvit.

«Nei, nei,» sa trollkjerringa da hun kom inn med ulla, «dig nytter det ikke å ha, du kan jo gjøre hvad det skal være. Du kom til å ergre livet av mig til sist; det er best du får reisepass.»

Så satte trollkjerringa frem tre skrin, et rødt, et grønt og et blått, og så skulde hun få lov til å ta det hun vilde, og det skulde være lønnen hennes. Hun visste ikke hvad for et hun skulde ta, men småfuglene sang:

«Ta ikke det grønne,
ta ikke det røde;
men ta det blå,
som vi har satt
tre kors oppå!»