vinteren igjennem og syr klær, som blir solgt til fiskerne langt der nordpå. Det er nu en velstandsbygd, som har en god inntekt av dette.
Jeg kan nevne et annet eksempel fra vestlandet, som jeg nettop kommer fra. Der var en mann i Evanger, i nærheten av Bergen, som en dag fant på at han kunde bruke gjeite-kjøtt til å lage pølser av. Han kalte dem for saue-pølser, der var litt saue-kjøtt i, pølsene var utmerkede og gikk som varmt hvetebrød, han fikk stor omsetning, fabrikken blev utvidet og etterspørselen efter gjeiter til fabrikken i Evanger strakte sig over hele vestlandet op til Haukeli, inn i Telemark, og nu går der over Haukeli til Odda mangfoldige tusen gjeite-skrotter om året; gjeitene er blitt verd omtrent det dobbelte av før på grunn av at de nu brukes til saue-pølser. Dette er en enkelt manns tiltak som har bragt mer velstand over store deler av vestlandet. Hadde det vært i en kommunistisk stat vilde han ikke ha sluppet til; da var det staten som skulde det; den enkelte mann arbeider for staten, og da blir det selvsagt smått med tiltakene.
Dette var bare noen eksempler på hvordan foregangsmenn i det små kan få stor betydning, det kan vokse og vokse som sneballen. Det er de enkelte menns tiltak samfundet skylder sin fremgang i det lange løp; de er det som ihar begynt ethver t stort fremskritt i menneskehetens historie.
Vi må søke utvikling først og fremst av det naturlige, det gamle, av det som er vårt eget, av det som vårt folk og vårt land har betingelser for, av det vi med et ord kaller det nasjonale, det som naturlig er sprunget ut av vårt folks særegne evner og lynne.