kring at der er folk som har initiativ, som kan sitt arbeid og kan dyrke sin jord bedre enn forfedrene kunde, som kan hjelpe til å innføre nye og bedre metoder? Det har mere å si enn noen i øieblikket kan overse. Men skal ungdommen bli dyktig, må den begynne tidlig å lære sitt arbeid. Den må tidlig krøkes som krok skal bli, heter det. Og her er meget å gjøre for å skaffe mer faglig dyktighet i landet. For en del gjelder det kanskje bare en omlegning av skoleundervisningen, å bruke noe av det meget, som nu går til den almindelige skole, til tidlig fagutdannelse. Det vil snart skape et dyktigere folk, og det vil mer, det vil øke respekten for faglig dyktighet. Ja se, her er der noe stort å utrette, som kan få gjennemgripende betydning for hele folkets fremtid.
Vi trenger foregangsmenn og vi trenger opmuntring for dem; hvad kan de ikke da utrette? Måtte disse menn bare komme.
Jeg sa før at kommunismen vilde avskaffe den enkeltes tiltak og foretagsomhet, idet han liten eller ingen belønning skulde få for sitt særlige virke; men tenk hvad det vil, si for fremgangen og for utviklingen. Hvad kan ikke enkelte foregangsmenn eller kvinner være for bygder, ja for store landsdeler. Jeg kan nevne noen eksempler. Jeg reiste engang oppe i Romsdalen, og der fikk jeg høre om at i en del av den, oppe i Isdalen, levde nu hele befolkningen for en stor del av å sy klær til fiskerne i Lofoten. Det var en bondekone som begynte med å sy disse klærne og fikk dem avsatt til fiskerne. De blev meget etterspurt og det kom stadig nye bestillinger. Det grep ora sig, naboene begynte med det samme, og nu sitter alle bygdens kvinner
