vi er et dyktig folk? Svaret på det tør være mere tvilsomt. Til dyktighet hører at en mann eller kvinne mestrer sitt fag, så han eller hun utfører sitt arbeid så godt som det kan utføres, at de ikke bare nøies med å gjøre det slik som far og bestefar gjorde det. Verden står da ikke stille. Vi har bok-kunnskaper nok her i landet, det er ikke det det skorter på, men her er man gel på fag-kunnskap. Det er sørgelig, men skal jeg si det som jeg ser det, så har vi for megen beundring for boklig lærdom her i landet og for liten tanke på om en mann eller kvinne er dyktig i sitt eget fag, i sitt eget arbeid. Vi synes aldri at vi kan få gitt barna skoleundervisning nok, og holder dem til boken til langt op i årene, helst til universitetet, om vi kan. Det er jo utrolig grumt det som vi kaller almenutdannelse. Men alt for sent og gjerne alt for ufullkomment lærer barna og ungdommen det som skal være deres arbeid i livet. Det kan være bra nok med denne utviklingen av de såkalte åndelige interesser hos de unge; men hvad verd har en mann som kan allverden, som kan fortelle dere alt, like fra pyramidene i Ægypten til frihetskampene i Amerika, hvis han ikke kan utføre skikkelig det arbeid som er hans i livet? Den mann kan være underholdende kan hende; men noen god borger er han ikke. Nei en dugendes kar er alene den som kan sitt arbeid fullgodt, og bruker sine kunn skaper og evner til å gi det beste han kan. Om han også vet og kan noe annet ved siden av, er det bra; men det er ikke noen hovedsak. Vi har ikke nok forståelse, ikke nok respekt for arbeidet selv, for produksjonen i vårt eget eller andres fag.
Hvad har det f. eks. ikke å si for bygdene her om-
