La mig si noen ord om det nasjonale. Det er dem som mener at de er så ekstra grumme nordmenn ved å skrike op om alt det som Norge har tapt — det nevnes Bohuslen, Herjedalen, Grønland, Island, Færøyene, papirer som tilhører oss og som er i Danmark, og vi vil ha Tordenskjolds ben tilbake til Norge. Det kan være bra nok, men se, det ligger jo alt sammen utenfor landet, og det er vel ikke der vi skulde begynne den nye nasjonale reisning; den skulde vel helst begynne innenfra, innenfor landets grenser. Det er her vi først må ta fatt. Her er rum nok for nasjonale tiltak. Det annet blir jo bare bisaker. Der er muligheter nok i vårt folk, ikke bare til å bryte ny jord, der er så meget annet og enda viktigere, bare vi vil se det og ta opgavene op med kraft og forstand.
Der snakkes meget om selvhjulpenhet og brødkorn i landet i tilfelle av krig, og det kan visst være viktig; jeg tør ikke ha noen bestemt mening om det; men der er andre ting, som der ikke arbeides for, eller i hvert fall svær t lite, og som efter min mening kan være kanskje vel så viktig for landets selvhjulpenhet. Jeg skal nevne en ting: det er å få en lettere, hurtigere og bedre omsetning av produksjonen her i landet. Tenk på bønderne som sitter oppe i dalene — de har sine produkter og vil selge dem — men hvor vanskelig de har for å få dem til markedet og få dem solgt til en rimelig markedspris. Det er ofte så vanskelig med transporten, og så mange mellemmenn som skal tjene, så bonden får for lite. Tenk om der kunde bli et alvorlig gjennemarbeidet, godt system for omsetningen her i landet, og det kan gjøres med små midler, for det vil betale sig selv. Og tenk om der kunde bli en om-
