alt ikke synes å føre til det resultat som de tilsikter, eller iallfall bør tilsikte, nemlig en reduksjon av antallet av åndssvake og forbrytere.
Det synes som om lovgiverne og socialpolitikerne hittil har tatt lite eller intet hensyn til den biologiske faktor. Man har ikke trukket de fornødne konsekvenser av kjensgjerninger som at mange slags åndelig og sjelelig mindreverdighet eller disposisjon for samme, går i arv[1] og således kun kan forebygges ved å forhindre at defekte individer formerer sig.
Forslag om lovforandringer og nye bestemmelser i overensstemmelse med biologiens erfaringer er blitt drøftet i en del europeiske land som Tyskland, England, Schweiz, Danmark, Sverige samt i en rekke amerikanske stater, hvorav flere har gjenemført reformer på lovgivningens område, så ledes: Indiana (1907), Washington (1909—1921), California (1909, 1913, 1917), Conecticut (1909—1919), Nevada (1911), Iowa (1911, 1913, 1915), New Jersey (1913), New-York (1912), North Dacota (1913), Michigan (1913), Canses (1913, 1917), Wisconsin (1913, 1919), Nebraska (1915), Oregon (1917, 1919), South Dacota (1917), New Hampshire (1917, 1921) og North Carolina (1919).
De reformer det her siktes til er særlig de to, som går under betegnelsen segregasjon og sterilisasjon.
Ved segregasjon forstår man som før nevnt en utskillen av individer som viser sig uskikket til å ferdes fritt omkring i samfundet. De anbringes for kortere eller lengere tid, henholdsvis permanent, i landlige arbeidskolonier, hvor de gjør nytte for sig og hvor man søker å gjøre dem deres ophold så humant som mulig. Segregasjon er ingen form for straff, men en beskyttelsesforanstaltning fra samfundets side: man skaffer
- ↑ Hvor utbredt i virkeligheten arv av mindreverdighet er fremgår av en statistisk beregning av Fritz Lenz. Av alle individer som fødes innen det tyske rike, sier Lenz, er eller blir på grunn av arvelige anlegg: Åndssvake 1,5 procent, idioter 0,25 pct., sinnssyke 1.5 pct., epileptikere 0,15 pet., psykopater flere pct., åndelig ikke fullverdige ca. 10 pct. — Om arv av forbryderske tendenser har den tyske forsker Lange tilveiebragt et nytt — og som det synes avgjørende ledd i beviskjeden. Hans undersøkelser gjelder eneggede tvillinger. — og han fant at av 13 eneggede tvillingspar, hvorav den ene partner var straffet, i 10 tilfeller også den annen partner hadde pådratt sig straff.
