de samfundsfarlige og samfundsudyktige et opholdssted med så meget frihet, så megen hygge, så megen kjærlighet som det er mulig å gi dem. Det er bare en frihet som unddras dem — friheten til å begå ugjerninger og til å føre den elendighet som de selv lider under videre til nye slektledd.
Gjennemført segregasjon vil individuelt og samfundsmessig sett bety en vinning, både i biologisk, moralsk og økonomisk henseende. Biologisk, — for såvidt som reformen vil forhindre lavverdige individer i å formere sig. Moralsk, for såvidt som reformen vil utelukke den urettferdighet som består i at unormale straffes, istedenfor å behandles som det de er. Og endelig økonomisk, — idet reformen vil bevirke at individene istedenfor å gjøre skade gjør nytte for sig. Under en intelligent veiledning vil de kunne «forvandles» til samfundsdyktige mennesker. Det er endog sannsynlig at den slags anstalter, som bør være anlagt som små, lokale kolonier med haveanlegg og jordbruk, på det nærmeste kan bli regningssvarende. Sammenligner man hvad disse individer i frihet koster stat og kommune — blir segregasjonen en direkte statsøkonomisk vinning.
I Frankrike har der alt siden år 1885 vært adgang til å internere vaneforbrydere for livstid. I England eksisterer der siden 1914 en lov som gir myndighetene adgang til å segregere visse typer av idioter og åndssvake på livstid. For at et individ skal kunne bringes inn under loven, må det påvises at det lider av konstitusjonell defekt mentalitet. Dessuten finnes i den engelske lov en rekke bestemmelser som skal sikre mot misbruk og upålitelig håndhevelse av loven. Ennvidere forefinnes bestemmelser som går ut på, at utilregnelige individer, som bør tas vare på ved segregasjon ikke kan straffes som tilregnelige. — Lignende forslag til en lovmessig gjennemførelse av segregasjon er blitt drøftet og har vært forelagt myndighetene, bl. a. i Amerika på initiativ av overdommer Harry Olson i Chicago, i Danmark ved justisminister Steincke.
Kort før sin død, sendte den tidligere direktør for Hamar skole for åndssvake døve, Lars A. Havstad, en skrivelse til Vinderen Laboratorium hvori han gav uttrykk for sitt syn på disse spørsmål. Havstad skriver:
