Hopp til innhold

Side:Det norske program for rasehygiene.djvu/10

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

fri lægebehandling i offentlige hospitaler, offentlig oplysning om nødvendigheten av lægebehandling, tidlig behandling av smittsomme tilfelle, meldeplikt og om mulig, angivelse av smittekilde, motarbeidelse av smitteoverføring, særlig ved salvarsan, isolasjon av visse farlige tilfelle, straffansvar for bevisst overtredelse, spredning av trykkskrifter som foreholder patienten hans plikter og ansvar. Landstrykere og prostituerte, som på grunn av mindre eller større forseelser kommer i kontakt med politiet, skulde ikke settes på frifot så lenge de viser positiv Wassermannreaksjon. Forretningsmessig utnyttelse av disse sykdomme forbys, hvorimot der skulle tillates et begrenset offentlig godkjent salg av forebyggelses midler. Ennvidere: oplysninger ved populære skrifter og foredrag i de høiere skoleklasser, i sjømannshjem og militærforeninger. Helseerklæring før ekteskap.

I Tyskland hvor professor Schreiber i Magdeburg i 1911 gikk igang med en slik profylaktisk-ambulatorisk behandlingsmåte, blev antallet av nye friske tilfelle i Magdeburg og omegn i løpet av få år (1910—14) redusert med over 50 prosent. I en rapport oversendt Vinderen Laboratorium i 1914 sier prof. Schreiber: «Jeg ser den tid nærme sig da der vil forekomme dager uten nye friske tilfelle av infeksjon.»

I Belgia opnådde Boulanger gode resultater ved en lignende fremgangsmåte og i England lyktes det på initiativ av Mrs. Neville Rolf — som opgav sin stilling som sekretær i den internasjonale federasjon for rasehygiene for helt å vie sig kampen mot de veneriske sykdommer — i løpet av årene 1916—1926 å bringe spebarnsdødeligheten, som følge av kjønnssykdomme, ned med hele 57 prosent.

Også i Sverige, hvor man likeledes gikk energisk frem i kampen mot kjønnssykdommene, efter noget nær de samme retningslinjer som de det norske forslag var bygget på, viser erfaringene hvad man kan opnå av gunstige resultater. Dermatologen ved vårt universitet, Bruusgaard, har opstilt en sammenligning mellem sundhetstilstanden i de to land, 6 à 7 år efterat det nye system til bekjempelse av kjønnssykdommene har virket i Sverige. Her skal anføres Bruusgaards tall for Oslo og de to største svenske byer. Tabellen angir kjente tilfelle av tidlig syfilis i arene 1919 til 1924.