Side:Det norske program for rasehygiene.djvu/11

Denne siden er korrekturlest

Årstall	Oslo		Stockholm		Göteborg		Malmö		Hele Sverige
Årstall	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
1919	656	258	1135	639	491	243	251	161	3739	2084
1920	495	218	677	353	292	142	152	89	2120	1101
1921	430	202	531	191	224	95	78	35	1572	660
1922	551	220	351	175	124	54	65	22	998	457
1923	508	203	229	102	90	39	50	28	784	346
1924	486	214	190	30	58	20	38	21	600	250

Året 1919 viser et forholdsvis høit antall tilfelle, hvilket antagelig har sin forklaring i etterkrigstidens tilstand. Det enorme fall i Stockholm i de derpå følgende år, er sikkert ikke bare en følge av systemet. Derimot er det gunstige samlede resultat for hele Sveriges vedkommende i disse år, sikkerlig en følge av de nye metoder til bekjempelse av de veneriske sykdomme. Man må si at disse sykdomme for Sveriges vedkommende er sunket ned på et minimum. Eksempelvis kan til sammenligning anføres at alene Oslo i 1924 hadde 700 friske tilfelle, mens hele Sverige bare hadde 850.^[1]

I rubrikk I, til venstre i nedenstående skjema finnes tallene for syke kvinner i Oslo i årene 1919—24. I rubrikk II, til

↑ En bok om rasehygiene, utarbeidet ved Vinderen Laboratorium, som utkom i 1915 blev av nogen biologer ved og utenfor universitetet mottatt med en kritikk som man neppe har oplevet maken til her i landet. Kritikk? Nei, det var ingen kritikk. Det var skjeldsord, blandet med citatfusk. Det var personlig nedrakning av lederen av laboratoriet såvel som hans assistenter. De fundamentale prinsipper eller de videnskapelige forsøk som boken var bygget over blev ikke berørt i denne «kritikks» skriver redaktør Mogens. Det første slag for de nye linjer — de rasehygieniske — blev et nederlag. Ingen norske politikere vilde efter denne enstemmige fordømmelse og latterliggjørelse ta op «Forebyggelse av kjønnssykdomme efter nye linjer». Forslaget blev imidlertid sendt våre forbindelser i Sverige, bl. a. professor Pontus Fahlbeck. Tre år efter var et forslag gjennemført i Sverige, med det resultat at kjønnssykdommene i vårt naboland er på vei til å bli utryddet. Professor

[note1-1] En bok om rasehygiene, utarbeidet ved Vinderen Laboratorium, som utkom i 1915 blev av nogen biologer ved og utenfor universitetet mottatt med en kritikk som man neppe har oplevet maken til her i landet. Kritikk? Nei, det var ingen kritikk. Det var skjeldsord, blandet med citatfusk. Det var personlig nedrakning av lederen av laboratoriet såvel som hans assistenter. De fundamentale prinsipper eller de videnskapelige forsøk som boken var bygget over blev ikke berørt i denne «kritikks» skriver redaktør Mogens. Det første slag for de nye linjer — de rasehygieniske — blev et nederlag. Ingen norske politikere vilde efter denne enstemmige fordømmelse og latterliggjørelse ta op «Forebyggelse av kjønnssykdomme efter nye linjer». Forslaget blev imidlertid sendt våre forbindelser i Sverige, bl. a. professor Pontus Fahlbeck. Tre år efter var et forslag gjennemført i Sverige, med det resultat at kjønnssykdommene i vårt naboland er på vei til å bli utryddet. Professor

[1]