Retningslinjene i det norske program for rasehygiene er
i forkortet form — følgende:
NEGATIV RASEHYGIENE. Reduksjon av lavverdige raseelementer. 1. Segregasjon av forbrytere i arbeidskolonier (tvungen). 2. Sterilisasjon av lavverdige raseelementer (ikke tvungen).
POSITIV RASEHYGIENE: Økning av de høiverdige raseelementer. Selektiv indre kolonisasjon. Forebyggelse av landeflukt. Landbruksorganisasjoner uavhengige av bycentrene. Progressivt lønnings- og regressivt skattesystem for familieforsørgere. Mødreforsikring. Biologisk undervisning i skoler og universiteter. Reform av kvinnenes maskuline utdannelse. «Clearing House» for innsamling og spredning av kunnskap om folkeforskyvning, folkefornyelse, folkeernæring og folkehelse. Centralsted for eugenisk videnskap — hvortil er knyttet en konsultativ komité til utredning av befolkningsproblemer.
PROFYLAKTISK RASEHYGIENE. (Beskyttelse av det ufødte barn.) Bekjempelse av rasegifte: patologiske gifte, særlig syfilis, narkotiske gifte, særlig alkohol. Mer positive, mindre negative alkoholsystemer: klassifisering og beskatning i henhold til styrkegraden. Forebyggelse av rase- og folkesykdomme som statsopgave. Helseerklæring før giftermål. Biologisk registrering av hele folket. Identifiseringsbok «Kjennbok». Biologisk kontroll med innvandringen og deporteringsbyråer.
Et tilløp i retning av en eugenisk orientert kolonisasjonspolitikk betyr boligbankloven (fremført av Johan Castberg og Alf Mjøen) ifølge hvilken der kun utstedes lån til folk som er anbefalt, av sine hjemlige kommuner. Også «Ny Jord»-bevegelsen, nydyrkningsnevnden (med Eyvind Gjelsvik som formann) betyr i biologisk forstand en verdifull reform.
Rasehygienens første fremstøt i Norge gjaldt forebyggelse av rase- og folkesykdomme, særlig kjønnssykdommene, et forslag som efter å være fremlagt 1908 som ledd i ovennevnte program, blev fremlagt i Magdeburg 1910, Dresden 1911, Paris 1913 og på et politisk landsmøte i Oslo 1915. Forslaget hadde trukket op følgende retningslinjer: ambulatorisk behandling
