Side:De Sorte Gribbe (1913).djvu/57

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

betyder mit liv? En regndraape i den vanflom, som nu overskyller verden . . . Hvad er jeg? Kun en ussel fjær av den kjæmpegrib, som nu hakker i Europas lever . . . Og saa kan fanden ta baade Dem og Ralph Burns. Naa — kom nu med tommeskruerne!

Fjeld reiste sig. Han var meget blek. Og over hans næserot tegnet sig to blodrøde skygger . . . Han bøiet sig over den fremmede og trak ut en kort revolver, som var sydd ind i den høire arms for. Saa stak han haanden ind i fangens lomme, hvor han fandt et cigaretui og en stor, gul konvolut. Det maatte være et godt fund, ti ederne stod som en giftig edder ut av den lille mands mund . . .

Fjeld grep brevet og gik ind til Burns med det.

Kort efter vendte han tilbake og trykket paa en knap i stolen. Staalbaandene trak sig tilbake, og fangen var fri. Han pustet lettet.

—Er det Deres mening at la mig gaa, spurte han spydig.

—Nei, sa Fjeld, men jeg agter at flytte Dem ned til rotterne i min kjelder.

Fangen trak paa skulderen.

—Tillater De, sa han med et blik paa sit cigarfuteral, at jeg tar mig en cigaret, før jeg gaar over til rotterne.

Manden rakte ut sin haand efter det tynde