Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 2.djvu/179

Denne siden er korrekturlest

den agtedes højt, og hvo som krænkede den, blev fredløs, Jfr. F. L. 1. 5^[1].

Lagrettens Domme var imidlertid i Princippet kun foreløbige; for at blive endelige, maatte de tiltrædes af de øvrige Nævndermænd. Dette skede dog udentvivl som oftest stiltiende, idet disse ingen Indsigelse gjorde, naar Lagrettens Beslutninger forkyndtes, – hvilket synes at være skeet underet med samtlige paa en Dag afgjorte Sager, – men tog sine Vaaben og begav sig hjem, hvorved Bifaldet da ogsaa kunde give sig tilkjende ved Vaabnenes Klirren og Sammenstød (vápnatak, þingtak; at eiga vápnatak at máli; med réttu vápnataki játtat ok samþykt innan løgréttu (eller vébønd) ok útan). Se Heimskr. S. Magn. Erls. Kap. 10; Sverriss. K. 15; F. L. V. 46; M. L. I. 5, B. L. 4; II. 3; Hk. VI. Rb. N. gl. L. III. S. 206 Art. 16; Dipl. Norv. I. N. 1030 (en Borgartingsdom fra 1511), Chr. III. Fr. 1551 (Paus S. 311), Norske Samll. 1. S. 332 (fra 1594)^[2]. – Denne Stadfæstelse gik vistnok tidlig over til en ren Formsag, idetmindste ved Retstrætters Afgjørelse; allerede F. L. I. 2, der gjentages i M. L.

↑ Nú skal til þess segja, hver grið þeir menn skulu hafa, er nefndir eru til Frostuþings-farar. Nefndarmenn ok allir þeir, er til þings fara, þeirra (hverr) skal í griðum við annan, meðan þeir eru i þingfør þeirri, er þeir fara til Frostuþings, ok þar til, er þeir koma til heimilis síns. En ef einhverr þeirra gengr á þau grid, þá hefir sá fyrirgert landi ok lausum eyri ok friði sínum við alla menn, ok komi aldregi í land aptr.
↑ Om Vaabentagets Betydning jfr. R. Keysers Efterl. Skr. II. S. 160; Sv. Grundtvig, De gotiske Folk Vaabened, Kbhvn. 1871, jfr. K. Maurer, i Germania XVI. S. 317 fgg., Hertzberg, den ældste norske Proces S. 148 fgg. – I de islandske Love bruges ogsaa vápnatak ensbetydende med þinglausnir, se saal. den ældre Kristenret 9 (Stadh.), um fjárleigur 183 (Stadh.) o. fl. Finsen, Glossarium til Grágás S. 687–8. – Stadfæstelsen med Vaabentag synes at have været en ældgammel Skik hos de germaniske Folk, se saaledes Tacitus Germ. 11: frameas concutiunt; Hist. V. 17: sono armorum approbata sunt dicta; Cæsar b. G. VII. 21: conclamat multitudo et armis concrepat; Heimskr. S. Ol. Hel. Kap. 81 om Torgnyr Lagmands Optræden paa Upsala-Ting: þá gerði lýðrinn vápnabrak ok gný mikinn; S. Magn. bl. s. Kap. 18: þeir børðu saman vápnum sínum; Skaanske Lov VII. 9, hvor Andreas Sunessøn gjengiver „vapnætæk“ med collisio armorum et contactus.

[1] Nú skal til þess segja, hver grið þeir menn skulu hafa, er nefndir eru til Frostuþings-farar. Nefndarmenn ok allir þeir, er til þings fara, þeirra (hverr) skal í griðum við annan, meðan þeir eru i þingfør þeirri, er þeir fara til Frostuþings, ok þar til, er þeir koma til heimilis síns. En ef einhverr þeirra gengr á þau grid, þá hefir sá fyrirgert landi ok lausum eyri ok friði sínum við alla menn, ok komi aldregi í land aptr.

[2] Om Vaabentagets Betydning jfr. R. Keysers Efterl. Skr. II. S. 160; Sv. Grundtvig, De gotiske Folk Vaabened, Kbhvn. 1871, jfr. K. Maurer, i Germania XVI. S. 317 fgg., Hertzberg, den ældste norske Proces S. 148 fgg. – I de islandske Love bruges ogsaa vápnatak ensbetydende med þinglausnir, se saal. den ældre Kristenret 9 (Stadh.), um fjárleigur 183 (Stadh.) o. fl. Finsen, Glossarium til Grágás S. 687–8. – Stadfæstelsen med Vaabentag synes at have været en ældgammel Skik hos de germaniske Folk, se saaledes Tacitus Germ. 11: frameas concutiunt; Hist. V. 17: sono armorum approbata sunt dicta; Cæsar b. G. VII. 21: conclamat multitudo et armis concrepat; Heimskr. S. Ol. Hel. Kap. 81 om Torgnyr Lagmands Optræden paa Upsala-Ting: þá gerði lýðrinn vápnabrak ok gný mikinn; S. Magn. bl. s. Kap. 18: þeir børðu saman vápnum sínum; Skaanske Lov VII. 9, hvor Andreas Sunessøn gjengiver „vapnætæk“ med collisio armorum et contactus.

[1]

[2]