Side:Bjørnson - Arne.djvu/20

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
19

komme inn; men det var moderen, og bak henne seks mann, der med megen trampen og støj førte en beresæng mellem sig, som de satte midt på gulvet. Døren stod lenge åpen efter dem, så det blev koldt i stuen.

I sængen lå en mann med mørkt hår og blekt ansigt; moderen gikk omkring og gret; „legg ham varligt bort på sængen,“ bad hun og hjalp selv til. Men alt som mennene flyttede sig med ham, skrek det i noget under deres føtter. „Å det er bare bestemo’rs briller,“ tenkte gutten; men han sagde det ikke.



2*