Side:Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden.djvu/319

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

307 mod de Bønder, som kom ind til Byen for at være Fløtmænd og saa lode sine Børn drive om i Byen for at tigge. Tiggeriet maa efter den Udførlighed, hvormed derved dvæles i denne Vedtægt, have været meget almindeligt, ligesom vistnok i Almindelighed Byens offentlige Moral fremdeles i det sextende og langt ind i det syttende Aarhundrede stod meget lavt og kun havde hævet sig lidet op over det ældre Standpunkt. Uagtet Valkendorf havde ryddet ganske godt op i de berygtede Huse, var der dog fremdeles levnet flere saadanne, som ogsaa nu sornemlig laa paa Øvregaden, hvor de usædelige Fruentimmer fra gammel Tid af havde sit vigtigste Tilholdssted. Usædeligheden i Bergen befordredes ikke lidetved Byens mange Ø l – hu s e, som hyppig nødvendiggjorde Foranstaltninger fra Om-ighedens Side, men uden at disse synes at have frngtet. I 15S3 blev det saaledes netop afHensyn til det Skalkeskjul, som Usædeligheden sandt idisse Huse, der ofte forestodes af tvivlsomme Frnentimmer, og hvor hyppig Tyve og andre Forbrydere sandt Tilslugt, bestemt. at der ikke skulde sælges Øl i andre „Gadeboder eller Gadehuse“ end dem, som tilhørte Bartskerer eller Bagere, samt at de smaa Ølhuse paa det saakaldte Rundsevold (i Nærheden af Erkebistopsgaarden) og andre Steder aldeles skulde afskaffes.1) Men det var langt fra, at dette hjalp, og i 1596 florerede der fremdeles en Mængde saa- danne, som dels laa iMarken, dels ved Allehelgenskirken, dels ved Rundsevold,dels ved Nøstet, dels ved Munkeliv. Heller ikke da hjalp det noget, at der udstedtes fornyet Forbud imod at holde saadanne Ølhufe, og i 1624 var endog deres Antal steget til fire hundrede. Da der efter Branden i dette Aar ikke endnu var kommet mere op igjen end to hundrede, blev der ved et Kongebrev sat et bestemt Antal, som .ikke under nogen Betingelse maatte overstrides;2) men det kan være tvivlsomt, om dette virkelig er blevet overholdt. Det kommunale

s

!) N. Nicolaysen, Norske Magasin, I, 472. Denne Bestemmelse gjaldt dog ikke dem, der som Gaardejere efter Byloven vare berettigede til at holde Udtapning af Ol, idet al Udskjænkning „indengaards“, altsaa nærmest iSkytningsstuerne, fremdeles blev tilladt saavel i 1563 som i 1596. Ivfr. smstds. II, 254. 2) Utrykte Breve fra Lehnsherren Knut Gyldenstjerne til Kongens Kansler, daterede Bergenhus 16de Novbr. 1625 og 30te Marts 1626, i Samlinger til den danske Adel-s Historie, Fascikel 16 paa det store kgl. Bib- liothek i Kjebenhavn. Yngv. Nielsen, Jens Bjelke til Ostraat, S. 307 og Norske Rigs„registranter, V, 492 flg. „ 20:e