Side:Benedicte Stendal.pdf/31

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

25 begravet P22 loktet i Oslo me6 alle Bine eien clele NOB 313. ligerviß Bom cle gamle nsvclinger! De er mig nservseren^e — cle er mig levende, virkelige — virkeligere sncl 6s virkeligBte men neBker 03 cle kar Fit mig clet, menneBkene alclrig gav mig: fslelBen av at leve.

Jeg elsket dem. Ja jeg har ikke elsket noget levende væsen slik som dem. Hos dukkerne mine rørte lykken mig med vingen — og ingen smerter og ingen glæder i mit voksenliv har været mig fremmed; for jeg hørte suset av dem dengangen da jeg graat og lo sammen med Marcus og Lise ... Og jeg kjendtes ved det gode og det onde da den tiden kom — som jeg vil kjen des ved det største av alt, om det times mig. IVlorB faa kjsertegn — timerne nun lNBte for 08 av l^. d!. Borte eventyrbog — sieblikkene nun clanBet mecl 08 — i leken mecl 6ukkerne groclcle clet til en Bkog av smnet, et veir av kjsertegn. 0g Bom en 82mler gik jeg njem-imellem og bar til nuBe nvacl jeg trsengte — og utBtvrle lekenB liv over6aa6ig. beclBte venin6eB mor na66e Isert nencle fugleneB navne — jeg tok I<iBe mecl mig op i neBtenagen og nsevnte Bagte Btser og bogknk kor nencle; jeg tok I^iBeB ben me6 leclclene mellem mine kNn6er og KvBBet clem — 6e gjorcle clet mecl lillebror. 0g cla jeg ksrBte g2ng 822