Side:Bekjendelser.djvu/153

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

torve og Brannvogten: — hun rejser vel ikke — og da rejser ikke jei heller.

To gange møter jei henne igjen — hver gang sammen me nye mennesker — og ser angstfuldt over paa henne mens jei hilser. Tredje gang, da hun gaar alene sammen me Sivert, senner hun ham over me et brev som der staar Gaarder paa, og som jei brækker. Som motto staar øverst:

«Itte no’ mat aa itte no’ peng’
dettane kan itt’ staa paa læng’»

— og saa skriver hun:

«Skurken Vera kommer naturlivis ikke idag» osv: et muntert spøgefuldt brev nedover, fuldt af gott humør, og som ender me at imaaren tili rejser hun ut me baaten.

— Jaja Vera, sier jei tongt for mei sell — den som hadde dit humør!... ossaa tiden foran sei! Men en a dagene kommer de vel og vil ha mei i arresten og saa er det forbi me mei! — og syk og skjælvende diller jei ned til Gravesen hvor jei finner Schander sittende og vente under telte.

— Naa er det for sent aa ta me toge! sier han.

— Jei rejser ikke derut idag, svarer jei sagte — hun blir i byn...

— Vel, men jei tar ialfall me baaten klokken 5! sier han — jei gidder ikke bli gaaende her i denne væmmelie byen naar jei først har bestemt mei til aa rejse paa lanne. — Skal du ikke ha dei en pjolter?

Jei faar en pjolter og noen kroner af ham, og han sitter der ennu i noen minutter — saa rejser han sei