Side:Bekjendelser.djvu/154

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

me sin pakke under armen og sier adjø. — Kansje er der endda noe brænnevin igjen til dei naar du kommer imaaren, sier han smilende — jei har nemli 2 flasker me! — adjø!

Alene sitter jei tilbake me hjerte saa tongt at jei syns ikke jei kan leve —: jei stoler ikke mere paa noe a det hun har sagt... naturlivis kommer Waldemar aldri til aa rejse, og jei faar aldri de otte nætterne — og en go dag kommer de pludseli og vil hente mei til fængsle, og saa er det slut, og jei faar ikke engang sagt orntli adjø til henne — og maaa dø alene, uten at hun er der...

— og jei sætter fortvilet haken haart ned paa stokkens søllknap og blir sittende der å stirre stivt ned i joren me krampagti sammenbitte tænder, for ikke aa bryte ut i krampegraat...