d) Oppfølgende undersøkelser og evaluering
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at merkeordningen evalueres både i forhold til forbrukerne og bransjen. I dialog med aktuelle aktører har flere påpekt manglende kunnskap og dokumentasjon om effekten av en sunnhetsmerkeordning. Det understrekes at sunnhetsmerking av matvarer er ett av mange tiltak for å påvirke befolkningens kosthold og at det ikke er mulig å relatere en fordelaktig helseeffekt til innføringen av et merke. Siden det er omfattende å gjennomføre forbrukerundersøkelser i kjøpsøyeblikket finnes det lite dokumentert kunnskap om dette.
Sunnhetsmerking kan evalueres ved salgsanalyser og produktutvikling av merkede produkter. Det er viktig å benytte muligheten til å evaluere markedet før og etter lanseringen. Overfor forbrukerne er det viktig å undersøke bruken av og kjennskapen til merket for blant annet å vurdere effekten av informasjonstiltak og evaluere faktisk atferd i kjøpsøyeblikket.
Gjennomføringen av oppfølgende undersøkelser krever ressurser. Planlegging og gjennomføring av 0-punkt i evalueringen anbefales gjennomført i 2008 og kostnader til dette er estimert til 800 000 NOK. Deretter kan det vurderes om evalueringen kan kombineres med kontrollen av merkeordningen, som for eksempel OK-programmet. Det anses som fordelaktig å samarbeide med Sverige og Danmark for å finne egnete evalueringsmåter og for å redusere kostnadene. En årlig kostnad i størrelsesorden 0,5 mill NOK må påregnes.
e) Kostnader for industri og dagligvarekjedene
Dersom produsenter og/eller dagligvarekjeder bestemmer seg for å ta i bruk den nye merkeordningen medfører det også kostnader for disse. Bruken av merkeordningen er kostnadsfritt. Kostnader knyttet til merking av produkter beregnes som lave og det er opp til leverandøren om de bruker midler på å markedsføre merket. Den ønskelige produktreformering som innføring av et sunnhetsmerke sannsynligvis vil innebære, medfører de største kostnader for produsentene, men erfaringer fra andre land viser at salget av sunnhetsmerkede varer øker.
Samarbeidet mellom industri, dagligvarekjedene og myndighetene vil påvirke omfanget av kostnadene for alle tre partner.
f) Nytte-kostnadsvurderinger
Den foreslåtte sunnhetsmerkeordningen vil omfatte kostfaktorer som gjenspeiler hovedutfordringene i Norge og er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for et sunt kosthold. Merket vil kunne anvendes på et bredt spekter av produkter som har betydning for kostholdet. Merkeordningen vil stimulere til produktutvikling med henblikk på mindre fett, mindre mettet fett/transfett, sukker og salt og mer fiber og vil hjelpe forbrukeren til å velge blant de sunnere alternativene innenfor viktige matvaregrupper i kostholdet. Markedsanalyser i land med sunnhetsmerkeordninger viser økende salg av sunnhetsmerkede matvarer. Sunnhetsmerkingens effekt på produktutvikling er også godt dokumentert.
Uansett hvilken modell som velges er vår vurdering at sunnhetsmerking er et av flere tiltak for å forbedre befolkningens kosthold og bevissthet om sammenhengen mellom mat og helse.
Et viktig formål med innføringen av en sunnhetsmerkeordning er at den skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller i befolkningens kosthold. Det er derfor viktig at ordningen blir forstått uavhengig av sosial status, utdanningsnivå, (lese- og språkferdigheter) og etnisk bakgrunn. Et enkelt, positivt merke synes å appellere til mange grupper i befolkningen, også grupper med lavere utdannelse og annen etnisk bakgrunn. Etter vår vurdering er derfor nøkkelhullet den ordningen som i størst grad vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet.
