Hopp til innhold

Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/24

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

nøkkelhullet som sin egen markedsføringsstrategi. Samarbeidet med Danmark og Sverige kan medføre en stordriftsfordel med hensyn på lansering og informasjonstiltak.

b) Tilsyn

Symbolmerkeordningen vil være en frivillig ordning, men bruk av merket må være i overensstemmelse med fastsatte rammer og kriterier. For å sikre at merket brukes riktig og at kriteriene følges er det hensiktsmessig å fastsette en forskrift om sunnhetsmerking samt kontrollordning. Tilsynet vil være avhengig av i hvilken grad ordningen får gjennomslag hos matkjedene og hvor mange produkter som vil omfattes av ordningen. Mattilsynet fører løpende tilsyn etter det regelverket som er gitt. Tilsynsarbeidet er risikobasert, dvs. at Mattilsynets distriktskontorer bruker ressurser der de mener sannsynligheten for og konsekvensen av regelverksbrudd er størst. Mattilsynet gjennomfører landsomfattende og regionale tilsynskampanjer hvor informasjon om plan og innhold blir gitt i forkant og informasjon av resultater i etterkant.

Tilstrekkelig tilsyn av merkeordningen skal sikre troverdigheten og er i stor grad medbestemmende for merkets suksess. Erfaringer fra Sverige viser at det er et stort behov for tilsyn for å unngå feilmerking av produkter og for å sikre merkeordningens troverdighet.

Mattilsynet anbefaler at det i første omgang etableres et regionalt OK (overvåking)-program for sunnhetsmerkeordningen i 2009. OK-programmet vil bli nærmere beskrevet og planlagt i 2008. Antatt kostnad for et slikt program er ca 1,4 mill NOK i 2009. Det omfatter tilsyn, kjemiske analyser og rapportering. Denne beregningen er basert på 1 årsverk til tilsyn, analysering av totalt 100 prøver (10 produkter og 10 stikkprøver av hvert produkt) samt ½ årsverk til årsrapport og oppfølging.

Vi antar at bruken av merket vil utvikle seg over tid, og at det etter hvert vil være behov for å øke tilsynet. Mattilsynet foreslår derfor at OK-programmet utvides over en fem årsperiode med antatt kostnad på ca 18,0 mill NOK for årene 2009–2013. Dette beløpet omfatter utgifter for tilsyn, kjemiske analyse og årsrapport/oppfølging. Forutsetningen for disse beregningene er at tilsynet økes med ett årsverk pr år, fra 1 årsverk i 2009 til 5 årsverk i 2013. Det foreslås 10 produkter det første året, og en økning på 10 produkter pr år. Det totale antall prøver vil da øke fra 100 det første året, til at det etter fem år tas 500 prøver. For årsrapport og oppfølging settes ½ årsverk i hele perioden. Dette innebærer en kostnad på i størrelsesorden 1,5 mill NOK i 2009 som øker årlig opp til 5,7 mill NOK i 2013. Det bør vurderes om det er mulig å samordne tilsynet med aktiviteter i andre nordiske land og eventuell samordning med analysearbeidet i forbindelse med Matvaretabellen. Dette vil kunne redusere kostnadene.

c) Administrasjon av merkeordningen

Administrasjon av merkeordningen vil kreve ressurser fra både Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. Det vil kreve mindre ressurser å ta utgangspunkt i en allerede eksisterende merkeordning med hensyn til å utarbeide kriterier og å samarbeide med andre land om videreutvikling og driften. Dersom Norge måtte utarbeide nye kriterier/produktgrupper og/eller tilpasse trafikklysordningen til norske kostholdsvaner ville dette medføre en svært stor ressursinnsats.

Frem til 2010 estimeres det 1 årsverk i Mattilsynet og 1 årsverk i Sosial- og helsedirektoratet for å utvikle, drifte og evaluere merkeordningen. Dette innebærer også deltagelsen i den nordiske embetsmannsgruppen, samarbeid med industrien og utarbeidelse av kommunikasjonstiltak. Samtidig må kriteriene og produktgruppene bak nøkkelhullsordningen fortløpende revideres for å ivareta nasjonale kostholdsanbefalinger og for å påvirke produktutviklingen. Vi antar at ressursbehovet etter 2010 vil være noe mindre.

Administrative konsekvenser er også avhengig om bruk av merket skal meldes til Mattilsynet eller ikke. Det anses som fordelaktig om Mattilsynet har oversikt over hva slags produkter merket blir brukt på.

Administrative kostnader estimeres derfor i størrelsesorden 1,2 mill NOK per år til og med 2010 og deretter 0,6 mill NOK.