- opprette en samarbeidsgruppe med representanter fra de aktuelle myndigheter planlegge felles høring av kriterier/produktgrupper våren 2008
- lansere nøkkelhullsordningen som et felles sunnhetsmerke i sommeren/høsten 2008. I denne sammenheng vurderes en felles nordisk konferanse for interesserte aktører.
- utarbeide informasjonstiltak i forbindelse med en felles lansering
- utarbeide en veileder som kan danne grunnlag for en nasjonal veileder
- utarbeide prinsipper for kontroll og oppfølging evaluere effekten av merkeordningen
Avtalen nevner at andre land kan fastsette reglene bak nøkkelhullsordningen i en nasjonal forskrift. Livsmedelsverket i Sverige blir fortsatt eneste eier av varemerket Nøkkelhullet. Kriteriene skal være like i alle land som tiltrer avtalen. Endringer i kriterier eller produktgrupper krever enighet mellom alle avtalepartnere.
11) Administrative og økonomiske konsekvenser
Implementering av en ny merkeordning innebærer både administrative og økonomiske konsekvenser.
a) Informasjonstiltak
For at merkeordningen skal bli vellykket er det viktig at 1) industrien og dagligvarehandelen aksepterer og benytter merket og at 2) forbrukere forstår hva symbolet står for og at merkeordningen dermed påvirker kjøpsatferd i sunnere retning. Samtidig er det viktig å kommunisere at myndigheter står bak ordningen. Det er derfor knyttet et stort kommunikasjonsbehov overfor forbrukere, industrien og dagligvarekjedene ved innføringen av en ny frivillig merkeordning.
Overfor industri og dagligvarehandel vil følgende informasjonstiltak bli vurdert:
- Møter og seminarer
- Informasjonsmaterialet i form av veileder
- Egen internettside
Overfor forbrukerne vil følgende informasjonstiltak bli vurdert:
- TV-reklame
- Plakater i butikker
- Brosjyrer
- Veiledningsmateriell for skoler
- Annonser i aviser
- Egen internettside
Erfaringer fra tidligere kampanjer viser at markedsføring og informasjonstiltak krever store kostnader. For eksempel medfører informasjonstiltak i Sosial- og helsedirektoratets tobakkskampanje årlige kostnader i størrelsesorden 10 mill NOK.
På bakgrunn av dette foreslår vi at det i forbindelse med informasjonstiltak avsettes
- 5 millioner NOK i 2008,
- 10 millioner NOK i 2009,
- 4 millioner NOK i 2010.
Noe informasjonstiltak må også påregnes i årene fremover, men kostnader for dette er ikke anslått.
De største utgifter for informasjonstiltak i forbindelse med implementering av sunnhetsmerking vil være nødvendig i 2008-2010. Hvor store kostnadene vil bli er avhengig av dagligvarekjedenes og industriens interesse og engasjement. Erfaringer fra Sverige viser at enkelte dagligvarekjeder bruker
