Mattilsynets erfaring med lignende kontroversielle reguleringer tilsier at forordningen tidligst vil bli
vedtatt i løpet av 2009. Det fremgår av forslaget at det gis 2 års overgangstid generelt, og 5 år for
bedrifter med mindre enn 10 ansatte.
b) Forordning om ernærings- og helsepåstander på matvarer
Dersom ordningen for sunnhetsmerking som velges kan anses som en ernærings- eller helsepåstand, må merkeordningen være i overensstemmelse med den nye forordningen om ernærings- og helsepåstander 2006/1924/EF. Forordningen gjelder for alle ernærings- og helsepåstander i kommersielle meddelelser, også slike som helt eller delvis er støttet av offentlige myndigheter. Forordningen trådte i kraft i 1. juli 2007 i EU og er sendt på høring i Norge. Dersom et sunnhetsmerke anses som en ernærings- eller helsepåstand, må kravene i forordningen oppfylles. Dette kan muligens ha konsekvenser i forbindelse med utarbeidelse av kriterier og produktgrupper bak en sunnhetsmerkeordning. Forordningen definerer en ernæringspåstand som enhver påstand som henviser til at en matvare har fordelaktige ernæringsmessige egenskaper på grunn av sitt energi- og/eller næringsstoffinnhold. En helsepåstand er definert som enhver påstand som antyder noe om forholdet mellom en matvare og helse. Det er etablert forskjellige godkjenningsprosedyrer for de ulike påstandene. Forordningens vedlegg inneholder en liste over tillatte ernæringspåstander, samt betingelser for bruk. Ernæringspåstander som ikke er oppført i vedlegget er ikke tillatt og det må søkes for å få inkludert påstanden i vedlegget. For å kunne bruke ernærings- og helsepåstander på matvarer må produktene være i samsvar med gitte ernæringsprofiler. Disse profilene er ikke etablert pr dd. Kommisjonen har bedt EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) om vitenskapelig råd i forbindelse med etablering av disse profilene. De er planlagt etablert i begynnelse av 2009.
9) Anbefaling og begrunnelse
Anbefalingen er basert på innhentet informasjon og analyser fra eksisterende sunnhetsmerkeordninger, diskusjon og samarbeid med Sverige og Danmark, innspill fra deltagere i referansegruppe, og resultater fra Synovates forbrukerundersøkelse.
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at Norge samarbeider med Sverige og Danmark om innføring av en felles nordisk nøkkelhullsordning, med justerte kriterier i tråd med Norges innspill. De pågående forhandlinger mellom Danmark, Norge og Sverige har til nå vist at det er stor enighet om forslagene til endringer i kriterier og produktgrupper. Vi mener derfor det er svært sannsynlig at Danmark, Norge og Sverige vil komme frem til en felles nordisk nøkkelhullsordning med endringer i kriterier som ivaretar norske innspill på en god måte. Vi anbefaler nøkkelhullsordningen fordi:
- Den er lett å forstå for alle grupper i befolkningen
- Den krever minimal bakgrunnskunnskap i ernæring
- Den krever ikke at man behersker norsk
- Den brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold
- Den blir akseptert av matvarebransjen
- Den kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse
For at en merkeordning skal få suksess, må den oppleves meningsfull og skape nye muligheter både for forbrukerne, handelen og leverandørene. Viktige momenter bak anbefalingen av denne sunnhetsmerkeordningen er hensynet til formålet om å hjelpe alle forbrukergrupper til raskt å finne sunnere matvarer og bransjens aksept.
