Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/18

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


et ledd i markedsføringen. Forbrukerrådet gir også utrykk for at en symbolmerkeordning bør muliggjøre en sammenligning av produkter på tvers av kategorier og at en merkeordning bør omfatte flere kategorier enn det dagens nøkkelhullsordning gjør.

Forbrukerrådet anbefaler at Norge innfører et sunnhetsmerke som gir informasjon om sukker, salt og fett i et fargekodet system.

Nasjonalt råd for ernæring

Nasjonalt råd for ernæring uttrykte i brev til Helse- og omsorgsdepartementet 20. februar 2006 at innføring av et enkelt symbolmerkesystem synes å være et fornuftig tiltak for å gjøre det lettere å velge sunne matvarer, men at merkingen bør utformes slik at det vil være enklere å velge sunn mat for de som trenger det mest. Merkesystemet bør omfatte matvaregrupper som er viktige i kostholdet og inkludere total fettmengde, mettet fett, transfettsyrer, fiber, tilsatt sukker og salt. På bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å få på plass en sunnhetsmerkeordning og diskusjoner rundt en felles nordisk sunnhetsmerkeordning kom rådet med en ytterligere anbefaling på slutten av 2007. Rådets anbefaling er at Norge samarbeider med Danmark og Sverige for å innføre nøkkelhullsordningen med tilpasninger forutsatt at kriteriene for brød tilpasses anbefalingen om bruk av grovt brød. Rådet påpeker også andre svakheter i dagens kriterier som det bør fokuseres på ved justering av kriteriene.

8) Eksisterende regelverk og pågående prosess i EU

a) Merke- og næringsdeklarasjonsregelverk

Sunnhetsmerking av matvarer er å anse som en form for merking og må være i samsvar med relevant regelverk, selv om den er frivillig. Generelle bestemmelser om merking av næringsmidler er harmonisert i EU/EØS-området ved direktiv 2000/13/EF. I Norge er direktivet gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften). Arbeidet i forbindelse med revisjonen av dette regelverket er en del av regjeringens europastrategi for matområdet. Denne strategien beskriver målsettinger og prioriteringer for det internasjonale arbeidet i matdepartementene.

Merkeforskriften setter krav til hva slags informasjon som skal være tilgjengelig for forbruker ved omsetning av emballert og uemballert mat, og gir bestemmelser om innhold og utforming av merkingen. I tillegg til merkeforskriften gir forskrift om deklarasjon av næringsinnhold av 21. desember 1993 nr 1386 merkebestemmelser som skal sikre forbrukerne korrekte og sammenlignbare opplysninger om næringsmidlers innhold av energi og næringsstoffer. I dag er deklarasjon av næringsinnholdet en frivillig opplysning. Ifølge forskriften § 6 nr. 3 er næringsdeklarasjon påbudt for ferdigpakkede næringsmidler dersom det i merking, reklame eller annen presentasjon henvises til at matvaren har en spesiell ernæringsmessig egenskap i forhold til energi- eller næringsstoffinnhold, en såkalt ernæringsmessig påstand.

Merke- og næringsdeklarasjonsregelverket er under revisjon i EU, og et første utkast forventes publisert primo 2008. EU-kommisjonen har samlet og omstrukturert disse rettsaktene, og flere andre, til en ny forordning om matinformasjon. Revideringen vil kunne medføre at full næringsdeklarasjon på baksiden og deklarasjon av visse næringsstoffer på forsiden av forpakningen blir obligatorisk. Det foreliggende uoffisielle utkast til det nye regelverket er i stor grad i overensstemmelse med CIAAs GDA-merking. Det er kjent at dette er i strid med de råd som er framkommet fra medlemsland, forbrukerorganisasjoner og andre (jfr Mattilsynets vurdering av GDA-merking i Vedlegg 4). Nasjonalt råd for ernæring konkluderte i brev til Helse- og omsorgsdepartementet i slutten av 2007 at GDA-merking, slik ordningen er presentert per i dag, i flere tilfeller vil være sterkt misvisende i forhold til offisielle næringsstoff- og kostanbefalinger. Det er grunn til å tro at det rundt denne saken vil være et stort engasjement og mange synspunkter og at det derfor ikke er gitt hva utfallet vil være. Bestemmelsene i denne nye forordningen vil kunne få betydning for utformingen av den planlagte norske sunnhetsmerkingen. Selv om EUs regelverk skal revideres, så må Mattilsynet og næringen i flere år framover forholde seg til det eksisterende merke- og næringsdeklarasjonsregelverket.