Land som allerede har hatt sunnhetsmerking i flere år, kan dokumentere at forbrukerne i stor grad
kjenner til og bruker ordningen. Undersøkelser i Sverige viser at ca. 90 % svenske forbrukere kjenner
til symbolet. Finland evaluerer årlig forbrukernes bruk og kjennskap til ordningen som viser en kraftig
økning de siste årene.
Statens institutt for forbruksforskning har gjennomført en kvantitativ telefonsurvey om merking av matvarer, med fokus på forbrukernes meninger om og holdning til merking av sunn mat blant norske forbrukere våren 2007[1]. Resultatene viste blant annet at 59 % syntes at sunnhetsmerking av sunn mat ville gjøre det lettere å foreta sunne valg. Majoriteten (89 %) var stort sett positive til sunnhetsmerking av sunn mat og 56 % mener at offentlige myndigheter bør ha hovedansvaret for sunnhetsmerking av sunn mat. Undersøkelsen inkluderte også et spørsmål om forbrukeren foretrekker en symbolmerkeordning som bare skal skille ut den sunne maten eller et sunnhetsmerke som også skiller mellom grad av sunnhet på all mat, med noe som ligner et trafikklys. 68 % foretrekker et system som skiller mellom grad av sunnhet.
b) Effekter av sunnhetsmerking av matvarer
Markedsanalyser i land med sunnhetsmerkeordninger kan vise økende salg av sunnhetsmerkede matvarer. ICA Nær i Norge, som har innført nøkkelhullsordningen i 2006, kan angi en salgsøkning på 14 % av nøkkelhullsmerkede varer. I Sverige økte salget av nøkkelhullsmerkede oster med 40 % på 3 år. Salgsanalyser fra Sainsbury’s, en dagligvarekjede i England som har innført trafikklysmerking, viser en gjennomsnittlig salgsnedgang av produkter som inneholder et eller flere røde lys på 30 %.
Sunnhetsmerkingens effekter på produktutvikling er godt dokumentert. I Australia deltar 80 % av industrielle aktører i merkeordningen. Siden innføringen av Australias ”pick the tick” har for eksempel saltinnholdet i noen ferdigretter gått ned med hele 54 % og det er utviklet produkter med 80 % mindre fettinnhold enn i opprinnelige produkter for å tilpasse produktene til ordningens kriterier. I tillegg er det beregnet at Australias industri har redusert saltinnholdet i frokostblandninger med 235 tonn salt siden 1997. Svensk industri stiller seg positive til Nøkkelhullet og ordningen har stimulert til utvikling av flere sunnere alternativer. I 2004 tilfredsstilte bare en av 8 harde oster nøkkelhullets krav i Sverige, men ordningen har ført til utvikling av flere harde oster som har både mindre fett og salt. I Finland viser årlige evalueringer et økende antall produkter som tilfredsstiller ordningens kriterier.
c) Forbrukerundersøkelse ”sunnhetsmerking av mat” i Norge, Synovate 2007
I september ga Mattilsynet Synovate i oppdrag å gjennomføre en forbrukerundersøkelse for å få innsikt og forståelse for forbrukernes opplevelse av sunnhetsmerking av matvarer. Undersøkelsen skulle vurdere en enkel sunnhetslogo og trafikklyset. Synovate har gjennomført undersøkelsen ved å kombinere en kvalitativ og en kvantitativ metode for deretter å foreta en helhetsvurdering.
Kvalitativ del av forbrukerundersøkelsen[2]:
Hensikten med den kvalitative delen av undersøkelsen var å identifisere og forstå holdninger, reaksjoner og terminologi i forhold til temaet. Det ble totalt gjennomført 6 fokusgrupper med 3 målgrupper (kvinner med ikke vestlig bakgrunn, personer med lav utdanning og personer med høy utdanning). Det som gjør denne undersøkelsen unik i forhold til internasjonale undersøkelser er at den vurderer både en positiv sunnhetslogo og trafikklyssystemet og at merkeordningene også ble vist på virkelige matvarer. I tillegg fokuserte denne undersøkelsen på om gruppene responderte forskjellig avhengig av etnisitet, utdanning og inntekt. I form av en handlingsoppgave skulle forbrukerne aktivt finne ut om det er enkelt å finne sunne produkter. Resultatene fra en kvalitativ undersøkelse kan ikke brukes til generaliseringer og dekker kun synspunktene til de som har deltatt, men situasjonen personene befinner seg i og måten intervjuet foregår på, tilsier at informasjonsgrunnlaget også vil reflektere synspunktene til intervjupersonenes omgivelser. Svarene vil derfor kunne gi en god innsikt i
hvilke synspunkter, holdningstrekk og atferd disse gruppene har i forhold til sunnhetsmerking av mat.
