helsedirektoratets vurderinger har satt fokus på hvordan sunnhetsmerking fungerer på markedet og blir akseptert av både forbrukere og næringen.
Vedlegg 11 er en sammenstilling av prosjektets referanser.
a) Forbrukerundersøkelser
Internasjonale undersøkelser[1] har vist at forbrukere har behov for bedre merking av matvarer og at forbruker ofte ikke leser eller forstår merkingen. I tillegg understreker undersøkelser fra European Food Information Council forbrukernes behov for enkel, lett anvendelig informasjon på emballasjen[2]. For mye informasjon og bruk av for mange tall kan oppleves som forvirrende.
Per i dag har vi relativ lite kunnskap om hvordan (sunnhets-)merking påvirker forbrukere i kjøpsøyeblikket. Det ble nylig publisert en oversiktsartikkel om europeisk forskning på hvordan forbrukere oppfatter og forstår ernæringsinformasjon og merking som oppsummerer undersøkelser i 15 EU land i perioden 2003-2006[3]. Artikkelen konkluderte med at forbrukerne forstår de mest vanlige symbolmerkemodellene og kan gjenta nøkkelinformasjon i eksperimentsituasjoner, men at det finnes få studier av hvordan merking brukes i praksis.
FSA i England har gjennomført flere kvalitative og kvantitative forbrukerundersøkelser for å finne en egnet merkemodell som skal hjelpe forbrukeren til å gjøre et raskere og enklere informert valg. Modellen skal gjøre det enklere å sammenligne produkter ved raskt å identifisere hva slags produkt som har mindre eller høyere innhold av fett, mettet fett, salt eller sukker. I den første kvalitative undersøkelsen der fem forskjellige modeller ble testet, kom det frem at en enkel positiv logo uten gradert informasjon virket for overordnet og krevde mye tilleggsinformasjon for å bli forstått. Derfor ble en enkel positiv helselogo utelatt i de oppfølgende undersøkelsene. Det var kun ulike graderte modeller med opplysninger om innholdet av enkeltnæringsstoffer som ble vurdert i de videre undersøkelsene. Disse undersøkelsene sammenligner stort sett trafikklyssystemet med en GDA-merking. Konklusjonen ble at trafikklysmodellen er best egnet for å gi forbrukere mye informasjon og at det er enkelt å forholde seg til fargekoder for å angi innholdet av næringsstoffer. For å se et sammendrag av FSAs undersøkelser se Vedlegg 12. Etter vår vurdering har disse undersøkelsene begrenset verdi fordi de i all hovedsak begrenser seg til modeller som gir opplysninger om innholdet av enkeltnæringsstoffer.
Den europeiske forbrukerorganisasjon BEUC organiserte en arbeidsgruppe som vurderte eksisterende symbolmerkeordninger for å definere tiltak som burde legges til grunn for en forenklet næringsdeklarasjon av matvarer[4]. Gruppens rapport konkluderer med at det burde jobbes for en felles forenklet EU merkemodell som gir rask og enkel informasjon om matvarens næringsinnhold for å hjelpe forbrukeren til å ta et sunnere valg. Systemet skal være på forsiden av forpakningen og en troverdig og uavhengig organisasjon bør stå bak ordningen. Modellen skal ikke kreve grundig opplæring, men være enkel og basert på konsistent informasjon fra nasjonale myndigheter. Bruken av fargekoder for å tydeliggjøre nivåer av næringsstoffer anses som et verdifullt hjelpemiddel ved siden av numerisk informasjon vedrørende totalt innhold av fett, mettet fett, sukker og salt. Gruppen har også vurdert logoer eller symboler (for eksempel det svenske nøkkelhullet) og konkludert med at disse kan eksistere ved siden av en forenklet næringsdeklarasjon på forsiden av forpakningene. Gruppen understreker at de ikke har vurdert eksisterende undersøkelser av denne slags type merking i tilstrekkelig grad. I forbindelse med revisjon av merkeregelverket har den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC i november 2007 uttalt at dersom GDA merking tas i bruk, kommer
den bare til å hjelpe forbrukeren hvis den er fargekodet.
- ↑ BEUC. Report on European consumer’s perception of foodstuffs labelling. 2005.
- ↑ EUFIC. Consumer attitudes to nutrition information and food labelling. 2004.
- ↑ Gunert KG, Mills JM. A review of European research on consumer response to nutrition information on food lavbels. Journal of Public Health. 2007.
- ↑ BEUC. Discussion Group on Simplified Labelling: Final Report. Simpler labelling for healthier choices. Brussels, 2006.
