Thoresen har i sin forklaring bekreftet at inntektsbegrepet ikke bare omfatter inntekt fra
ansettelsesforhold, men også honorarer eller inntekt på annen måte.
Etter rettens syn taler videre formålet med 75-årsregelen – at den skal sikre tidligere representanter livsopphold ved inntektsbortfall – for at uttrykket ”har eller får” må forstås slik at det er grenseoverskridende inntekter som søkeren eller pensjonisten enten har eller med rimelig grad av trygghet får, som utelukker retten til pensjon.
Retten mener at det er i denne sammenhengen at uttrykket sporadiske og usikre inntekter, har interesse. Det er inntekter som ikke bidrar til grenseoverskridelse og som søkeren eller pensjonisten ikke med rimelig grad av trygghet får, som det er naturlig å beskrive som sporadiske og usikre uten betydning for retten til pensjon. Hvis søkeren eller pensjonisten må sies å ha eller med rimelig grad av trygghet få for eksempel grenseoverskridende styreinntekter og bilfordeler, er det etter rettens syn ikke naturlig å se disse inntektene på denne måten. Etter dette resonnementet vil styreinntekter og bilfordeler ikke være sporadiske og usikre inntekter etter sin art, men etter en konkret vurdering.
Frem til 6. mars 2009 ble pensjonsordningen administrert av et styre som besto av fem medlemmer med varamedlemmer. Styremedlemmene ble valgt av og blant stortingsrepresentantene for 4 år av gangen. Søknader om ytelser etter loven, ble saksbehandlet av en sekretær som Stortingets administrasjon stilte til rådighet for styret på deltid. Saksbehandlingen skjedde stort sett muntlig. Søknader om pensjon etter 75-årsregelen ble regnet som kurante. Avgjørelsene av disse søknadene ble derfor i hovedsak delegert til styrets leder. De øvrige medlemmene deltok bare i begrenset utstrekning. Det er derfor i første rekke sekretæren, og i noen grad også styrelederen, som har opparbeidet seg kunnskap om og praktisert regelen.
I følge Astrid Risnes, som var sekretær for pensjonsstyret fra 1987-2009, kunne søkere i full stilling i offentlig eller privat sektor ikke få alderspensjon etter 75-årsregelen. Andre kunne derimot ha inntekter ved siden av så lenge disse var lavere enn full alderspensjon. Søkeren kunne ha deltidsstilling og / eller sporadiske og usikre inntekter opp til størrelsen på full pensjon. Det gjaldt da, slik hun så det, en vid inntektsgrense. I følge Risnes har uttrykket ”sporadiske og usikre inntekter” vært brukt i lang tid. Uttrykket var bare ment som en beskrivelse, og ikke som en definisjon på inntekter som falt utenfor etter sin art. Bare kapitalinntekter gjorde det.
Risnes forklarte til politiet i februar 2009 at styreinntekter ”ble regnet som sporadisk eller usikker inntekt og medførte ikke i seg selv bortfall av pensjon”. Denne forklaringen tyder på at styreinntekter ble regnet som sporadiske og usikre per definisjon, men også på at denne kategoriseringen ikke uten videre medførte bortfall av pensjonen.
Risnes har gitt uttrykk for mye av det samme skriftlig. I notat til pensjonsstyret av 28. oktober 1996 tok hun til orde for at nivået for ”tilsvarende inntektsgivende arbeid”, burde
