vurderes på nytt. Bakgrunnen var at full alderspensjon hadde blitt oppregulert fra 195 000 til 249 816 kroner per år med virkning fra 1. juli 1996 som følge av at godtgjørelsen til representantene hadde blitt oppregulert fra samme dato. I denne forbindelsen skrev hun:
”Ved vurderingen av inntekt legges alle typer inntekter unntatt kapitalinntekter, til grunn.”
Som medsekretær for utvalget som Stortingets presidentskap nedsatte ”for å foreta en gjennomdrøfting av ulike forhold og godtgjørelser knyttet til vervet som stortingsrepresentant” – ledet av daværende visepresident i Odelstinget Berit Brørby – skrev Risnes at den viktigste betingelsen for rett til alderspensjon etter 75-årsregelen ”er likevel at man ”ikke har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid””, jf dokument 17 (2002-2003) side 31. I forlengelsen av dette er uttrykket sporadiske og usikre inntekter brukt skriftlig for første gang i et offentlig tilgjengelig dokument. Her heter det:
”Dette tolkes slik at man kan ha sporadiske / usikre inntekter ved siden av pensjonen, men den samlede inntekt kan ikke overstige høyeste pensjon, fra 1. oktober 2002 359 700 kroner per år.”
At man kan ha sporadiske / usikre inntekter ved siden av pensjonen såfremt den samlede inntekten ikke overstiger høyeste pensjon, fremgår også av brev til Grete Knudsen av 5. august 2003 og Ranja Hauglid av 13. november 2003, samt et faktaark om stortingspensjonsordningen av juni 2006.
De skriftlige uttalelsene tyder på at det i praksis er uten rettslig betydning om inntekter kan kategoriseres som sporadiske og usikre. Uttalelsene kan også være utslag av at det er lite naturlig å beskrive inntekter som er så høye at de bidrar til overskridelse av inntektstaket, på denne måten. Den praktiske konsekvensen er uansett at alle inntekter med unntak for kapitalinntekter, er ansett for å være av betydning for retten til pensjon enten de kan beskrives som sporadiske og usikre eller ikke.
Erik Dalheim, som var medlem av og leder for pensjonsstyret i perioden 1985-2001, har forklart seg sammenfallende med Risnes om hvordan 75-årsregelen ble praktisert. Sigvald Oppebøen Hansen, som var medlem av og leder for styret i perioden 1997-2009, har i korthet forklart at han ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om dette.
Risnes har for øvrig forklart at hun ikke kunne huske at det på noe tidspunkt var noen diskusjon om inntektsbegrepets innhold. Det fremgår riktignok av pensjonsstyrets protokoll av 30. oktober 1996:
” ... Når det gjelder definisjon av begrepet ”tilsvarende inntektsgivende arbeid” i lovens § 2, 4. ledd, vil styret legge vekt på at det ikke må innføres en ordning hvor man kommer dårligere ut enn lovens bokstav tilsier. Lederen vil drøfte spørsmålet under hånden med stortingspresidenten og komme tilbake til pensjonsstyret før endelig konklusjon og standpunkt i saken.”
