I følge Risnes må protokollen ses i sammenheng med at hun hadde tatt til orde for å
vurdere nivået på inntektstaket i notatet til styret av 28. oktober 1996. Det fremgår ellers av
protokollen at styret tok hennes notat til etterretning.
Dalheim har forklart at han ikke husket noen diskusjon – heller ikke med daværende stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl – om inntektsbegrepets innhold. Heller ikke Oppebøen Hansen husket dette.
Slik retten ser det gir heller ikke svarene som pensjonsordningen ga til Riksrevisjonen i brev av 27. mai og 20. oktober 2008, uttrykk for at sporadiske og usikre inntekter er uten betydning for retten til pensjon.
Retten ser det uansett som mest vesentlig for sakene mot Talleraas og Stangeland at det ikke er fremvist noen eksempler på at ordningen har innvilget søknader om pensjon etter 75-årsregelen dersom den har hatt positiv kunnskap om at søkeren ville ha arbeidsinntekter – det være seg faste og sikre eller sporadiske og usikre – på nivå med eller over full pensjon fra inntreden i ordningen. Det samme gjelder positiv kunnskap om at søkeren med rimelig grad av trygghet ville få grenseoverskridende arbeidsinntekt fra inntreden. Slike søkere har blitt veiledet bort.
På den andre siden legger retten til grunn at det finnes i alle fall ett eksempel på at en tidligere representant, som hadde trådt inn i ordningen og fått inntekt som oversteg pensjonen i en avgrenset periode, ble benådet og fikk beholde pensjonen ved at inntekten ble vurdert over 3 år. Risnes har forklart at det gjaldt en slik 3-årsregel. Retten ser Risnes sin e-post til Gunhild Øyangen av 15. mai 2007 om at det ble forventet at hun meldte opphør av pensjonen hvis hennes styreinntekter oversteg inntektstaket ”på årsbasis, ... år etter år”, som utslag av en slik regel.
Retten finner det etter dette hevet over rimelig tvil at det foreligger langvarig, omfattende og konsekvent praksis, jf Rt 1995 side 54, for at ordningen ikke har innvilget pensjon dersom den har hatt positiv kunnskap om at søkeren hadde eller med rimelig grad av trygghet ville få arbeidsinntekter på nivå med eller over full pensjon fra inntreden i ordningen. På dette punktet leder således ordlyd, forarbeider og praksis til samme resultat.
Begrepene pensjonsgivende inntekt i folketrygdloven og personinntekt i skatteloven, er ikke nevnt i ordlyden eller forarbeidene til stortingspensjonsloven. Det tolkningsresultatet som retten utleder av ordlyd, forarbeider og praksis, gir imidlertid et inntektsbegrep som i hovedtrekk er sammenfallende med inntektsbegrepene i folketrygd- og skatteloven. Alle de tre begrepene omfatter inntekter som har sammenheng med arbeidsinnsats eller fordeler vunnet ved arbeid, og omfatter eksempelvis lønnsinntekter, styreinntekter, fri bil og næringsinntekter som har sammenheng med arbeid.
