Riktignok skrev pensjonsordningen i brev til Riksrevisjonen av 27. mai 2008 at
inntektsbegrepet i § 2 fjerde ledd, tredje punktum ikke er fullt ut sammenfallende med
inntektsbegrepet i folketrygdloven. Ordningen kom imidlertid ikke inn på hva forskjellene
skal bestå i. I følge Risnes er den såkalte 3-årsregelen, nettopp bygd på folketrygdlovens
regler.
Videre har Risnes forklart at det ved saksbehandlingen, ikke ble bygd på skattelovens kategorisering av arbeids- og kapitalinntekt, men at hun – uten å ha diskutert det med noen i detalj – la den enkeltes skattbare inntekt til grunn. Samtidig har hun forklart at styreinntekter fra selskaper hvor søkeren eller pensjonisten eide alle aksjene, ble ansett som kapitalinntekt siden han da i praksis kunne ha valgt å ta ut sine verdier som utbytte. Hun har også gitt uttrykk for at verken hun eller styret hadde naturalytelser med i tankegangen.
Slik retten ser det taler imidlertid reelle hensyn for at inntektsbegrepene i de tre lovene, har samme innhold.
Stortingspensjonsloven er en del av norsk pensjonsrett. Etter avtalen mellom pensjonsordningen og Statens Pensjonskasse fra 1963, tilligger det Pensjonskassen å samordne stortingspensjonen med annen pensjon – herunder pensjon etter folketrygdloven – som søkeren eller pensjonisten måtte ha opparbeidet. Videre forutsetter loven at det skal skje en inntektsprøving. Åpenbare praktiske behov tilsier at de tre begrepene forstås likt. Retten mener derfor at inntektsbegrepet i stortingspensjonsloven følger inntektsbegrepene i folketrygd- og skatteloven.
Av samme grunn mener retten at folketrygd- og skattelovens regler for tidfesting av inntekter, som utgangspunkt må gjelde ved inntektsprøvingen etter stortingspensjonsloven.
Pensjonsgivende inntekt og personinntekt fastsettes for hvert kalenderår. Etter skatteloven § 14-3 første ledd periodiseres arbeidsinntekter etter kontantprinsippet. Eksempelvis legges et styrehonorar på personinntekten i det inntektsåret det utbetales, selv om honoraret er opptjent i det foregående året. Stortingets pensjonsordning har da også i praksis tidfestet inntektene på denne måten, men med ett unntak; fordi feriepenger kan kreves utbetalt ved arbeidsforholdets slutt, har de blitt periodisert til året da arbeidsforholdet opphørte, jf ferieloven § 11 tredje ledd.
Så lenge pensjonsrettighetene omfatter hele inntektsår, skal inntektsprøvingen etter stortingspensjonsloven skje ved at årlig inntekt sammenliknes med årlig pensjon. At det skal skje en sammenlikning på årsbasis, har også støtte i at pensjonen er definert som en årlig størrelse, jf § 4 første ledd.
Når pensjonsrettighetene inntreffer eller opphører midt i et inntektsår, tilsier ordningens formål – at den skal dekke løpende utgifter til livsopphold ved inntektsbortfall – og
