Side:10-099305-MED-OTIR,04.djvu/30

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Retten finner det videre bevist utover rimelig tvil at han opplyste om at han hadde en bilordning, men at han heller ikke var konkret med hensyn til omfanget av denne fordelen. I og med at retten ikke er overbevist om at fordelen av fri bil ville blitt ansett for å utelukke pensjon, vurderer retten i det følgende bare om Stangeland har opptrådt grovt uaktsomt ved at han ikke ga konkrete opplysninger om omfanget av styreinntektene.

Retten finner det endelig bevist utover rimelig tvil at Risnes ga uttrykk for at sporadiske inntekter og styreinntekter var unntatt, og at det var hun som satte likhetstegn mellom sporadiske inntekter og styreinntekter.

Retten finner – igjen etter veiledning fra Rt 1991 side 741 – at også Stangeland har utvist grov uaktsomhet.

Også Stangeland burde ha satt seg inn i lovteksten. Også han må som tidligere stortingsrepresentant forventes å ha hatt særlig gode forutsetninger for å kjenne til, og sette seg inn i denne sentrale rettskilden. Som mange andre representanter burde han da klart nok ha skjønt at alle arbeidsinntekter er relevante ved inntektsprøvingen.

På samme måte som for Talleraas, mener retten at det for øvrig neppe kan kreves mer av Stangeland i kraft av at han har vært stortingsrepresentant, enn av andre. Retten mener derfor at heller ikke han er sterkt å bebreide for at han ikke satte seg inn i lovforarbeidene. Som mange andre tidligere representanter burde han imidlertid klart nok ha skjønt at formålet med ordningen, er å utgjøre et sikkerhetsnett.

Videre visste Stangeland om at pensjonen han søkte på, var behovsprøvd i den forstand at det gjaldt en inntektsbegrensning. Han tilpasset seg denne kunnskapen ved å redusere sin lønnsinntekt til å ligge rett under nivået for full pensjon. Inntektstaket ble dermed overskredet så å si fra første krone han fikk for styrearbeid.

Siden retten legger til grunn at Risnes kjente til at Stangeland reduserte sin stillingsbrøk og lønnsinntekt til å ligge rett under inntektstaket, hadde hun all oppfordring til å presisere at taket også gjaldt for sporadiske inntekter og styreinntekter. I stedet må det legges til grunn at hun bare ga uttrykk for at styreinntekter ble regnet som sporadiske inntekter som ikke talte med.

Samtidig utgjorde styreinntektene en vesentlig del av Stangelands inntekt. De første tre månedene han mottok pensjon – perioden oktober-desember 2004 – utgjorde styreinntektene 51 847 kroner (3/12 x 207 788 kroner), det vil si 31 prosent av hans samlede inntekt. Året etter – i 2005 – utgjorde styreinntektene 159 000 kroner / 25 prosent. Dersom det legges til grunn at feriepengene han tjente opp i direktørstillingen i 2004 og fikk utbetalt i 2005, var 83 512 kroner, og at feriepengebeløpet skal overføres fra utbetalings- til opptjeningsåret, utgjorde styreinntektene 21 prosent av hans samlede