til å finne ut hvor mye han kunne arbeide og ha i fast lønn uten å overskride inntektstaket. Han reduserte stillingsprosenten til om lag 40 prosent og månedslønnen til 30 000 kroner. Han gjorde ingen endringer i bilordningen som han hadde hatt fra november 2003.
Stangeland har forklart at han kommuniserte stillings- og lønnsreduksjonen til Risnes per telefon, og at han da fikk beskjed om å fylle ut og sende inn søknadsskjemaet. Søknaden er datert 10. og innstemplet hos pensjonsordningen 22. desember 2004, og har påtegningen:
”Merk; påskrift etter telefonkonferanse med M Stangeland: Søker om alderspensjon med virkning fra 1. oktober 2004, samtidig med fratredelse som administrerende leder i AS DOF Industri. ARi 12. januar 2005.”
Stangeland har forklart at han i telefonkonferansen som påtegningen viser til, ble orientert om at søknaden var innvilget, og at han kunne få pensjon med tilbakevirkende kraft fra 1. oktober 2004. Han fikk kopi av et brev som ordningen sendte til Statens Pensjonskasse 12. januar 2005 med underretning om innvilgelsen.
Stangeland har ikke hevdet at han på noe tidspunkt ga konkrete opplysninger om omfanget av styreinntektene og fri bil. Han har også forklart at han verken satte seg inn i lovteksten eller forarbeidene. Han stolte fullt og helt på Risnes.
Risnes har forklart at temaet i kontakten med Stangeland var om det var anledning til å ha deltidsstilling så lenge inntekten fra denne lå under inntektstaket. I følge Risnes kunne det hende at de diskuterte sporadiske inntekter og styrehonorar, men at hun ikke husket dette spesielt siden det var så godt rom for å ha slike inntekter. Hun gikk ut fra at han kjente til inntektsbegrensningen. De snakket ikke om spesifikke inntekter. Det kunne også hende at bil var tema uten at hun husket dette spesielt. I hennes verden kunne det uansett ikke være tale om store summer. Hun forklarte til politiet i februar 2009 at Stangeland opplyste om at han hadde ”forskjellige typer inntekter, blant annet styrehonorarer”, og at han nevnte ”bilgodtgjørelser eller liknende” som hun sa ”ikke hadde betydning for pensjonen”.
Endelig har Risnes forklart at hun ikke var kjent med at Stangeland gikk over i redusert stilling etter at han sluttet som direktør fra 1. september 2004, jf påtegningen på søknadsskjemaet av 12. januar 2005.
Retten finner det etter dette bevist utover rimelig tvil at Stangeland var klar over at det gjaldt en inntektsbegrensning. Siden kontakten mellom Stangeland og Risnes fant sted for om lag 6 år siden og begge har forklart seg bare etter hukommelsen, finner retten det – igjen ut fra prinsippet om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode – bevist at Stangeland opplyste om at han hadde gått ned i deltidsstilling og at han hadde styreverv i Redningsselskapet og egne selskaper, men at han bare var konkret på omfanget av inntekten fra deltidsstillingen og at han bare oppga styrevervet i Redningsselskapet som sikkert for fremtiden.
