forhold til å gi korrekte og fullstendige opplysninger om egne inntekter, som må betegnes som grovt uaktsom. Retten mener at han følgelig også er sterkt å bebreide for mangel på aktsomhet ved at han gjennom sin opplysningssvikt, ga ordningen det feilaktige bildet at han hadde rett til pensjon, og for at han slik sett forledet ordningen til å utbetale pensjon som voldte tap eller fare for tap for den.
At han bare mottok kopi av meldingen som ordningen sendte til Statens Pensjonskasse 19. desember 2000 med underretning om at han var innvilget pensjon, og ikke mottok noe eget innvilgelsesbrev med beskjed om å melde fra om endringer i inntekten, kan – særlig siden Talleraas ikke fylte vilkårene for pensjon alt fra søknadstidspunktet – ikke lede til noen annen konklusjon.
3.3 Om Stangeland har utvist grov uaktsomhet
Da Stangeland begynte å forhøre seg om muligheten for alderspensjon etter 75-årsregelen sommeren 2004, var han administrerende direktør i Bergen Yards AS. Han var sliten etter hardt arbeid med å omdanne selskapet fra et operasjonelt selskap til et rent holdingselskap. Siden han hadde vært representant på Stortinget i 12 år, var det klart at han hadde oppfylt kravet til alder og tjenestetid for rett til pensjon etter 75-årsregelen, fra han fylte 63 år i mars 2004. Han ønsket å trappe ned ved å kombinere arbeid og pensjon, og reiste til Stortinget for minst ett møte med Risnes.
Stangeland har forklart at han fikk opplyst fra Risnes at han ikke kunne ha faste inntekter over inntektstaket ved siden av pensjonen. Hun snakket om en grense på 363 000 kroner. Han sa fra om at han hadde styreinntekter og bilordning. De dvelte ved styreinntektene, men gjorde bilordningen raskt unna. Han sa at han hadde et styreverv i Redningsselskapet, og at han regnet dette som sikkert. For øvrig nevnte han ikke noe om fremtidige styreverv, men sa at han hadde styreverv i egne selskaper uten at han gikk inn på hvert enkelt. I følge Stangeland sa Risnes at styrehonorar ikke var fast, men sporadisk inntekt som ikke skulle telle med. Hun sa det samme om bilordningen. Han fikk bare med seg et søknadsskjema fra møtet.
Det fremgår av Kjønstad-utvalgets rapport, del II, side 128, at Stangeland også oppga til utvalget at han eksplisitt spurte Risnes om styrehonorar, samt at han da ”oppfattet at hun sa at dette vel må karakteriseres som sporadisk inntekt”, og at det ikke skulle telle. På side 129 fremgår det:
”På direkte spørsmål svarer Magnus Stangeland at han ikke tok opp bilordning med Astrid Risnes. Videre svarer han at hans oppfatning var at sporadiske inntekter ikke skulle telle med i det beløpet som skulle sammenliknes med stortingspensjonen.”
Tilbake i Bergen Yards bestemte Stangeland seg for å gå av som administrerende direktør, og fortsette som konsulent i deltidsstilling i selskapet med virkning fra 1. september 2004. Han fikk hjelp av konsernadvokat Tore Reed Mohn og regnskapsfører Liv Bente Storebø,
