85 prosent. Det var i hele tiltaleperioden tale om inntektsoverskridelser på mellom 50 000 og 270 000 kroner hvert år. Styreinntektene fremsto langt fra som tilfeldige.
Ut fra kjennskapet som Talleraas burde hatt til ordlyden og formålet, samt ut fra kjennskapet som han positivt hadde om inntektsbegrensningen og de høye inntektene, hadde han etter rettens syn en særlig oppfordring til å forvisse seg om at hans oppfatning om at egne styreinntekter var uten betydning for inntektsprøvingen, virkelig medførte riktighet.
Brevet fra Statens Pensjonskasse av 2. februar 1998, var i beste fall tvetydig. Det var foranlediget av et spørsmål knyttet til førtidspensjon, men talte om alderspensjon. At svaret var tvetydig, har også Talleraas gitt uttrykk for. Opplysningene fra Risnes om tilfeldige inntekter, oppfylte hans informasjonsbehov, bare delvis. Han uttalte til media – riktignok så sent som i desember 2005 – at det var styreverv han levde av. Han hadde imidlertid all mulig grunn – også da han søkte om pensjon – til å spørre om hans styreinntekter var tilfeldige og uten betydning, men gjorde det ikke.
Riktignok spurte ikke søknadsskjemaet etter stilling og inntekter fra privat sektor. I og med at Talleraas var klar over at det gjaldt en grense for inntekter fra privat sektor, må han imidlertid også ha skjønt at skjemaet ikke stilte alle spørsmål av betydning for pensjonsretten.
I stedet for å se seg fornøyd med å trekke slutninger fra et tvetydig svar fra Pensjonskassen, et delvis svar fra Risnes og et ufullstendig søknadsskjema, burde Talleraas ha sørget for å skaffe seg sikre opplysninger. Ved at han ikke sørget for å undersøke nærmere betydningen av å ha så høye samlede inntekter ved siden av full pensjon, kan han ikke sies å ha innrettet seg lojalt etter lovens formål. Etter rettens vurdering er han sterkt å bebreide for mangel på aktsomhet ved at han ikke foretok seg mer med sikte på å komme til bunns i betydningen av egne styreinntekter.
Dessuten burde Talleraas klart ha skjønt at ordningen var tillitsbasert, og at den bygde på at han som søker ga korrekte og fullstendige opplysninger om forhold av betydning for retten til pensjon. Han fikk skriftlig beskjed om at ordningen bygde på hans opplysninger i forbindelse med innvilgelsen av etterlønn i 1997 og førtidspensjon i 1998. Det var ingen grunn til at den ikke skulle gjøre det samme ved vurderingen av søknaden om alderspensjon.
Talleraas er derfor sterkt å bebreide for ikke å ha gitt korrekte og fullstendige opplysninger om sin inntektssituasjon, og forsikret seg om at den var forenlig med rett til pensjon. Som nevnt er retten overbevist om at han i så fall ville fått vite at den ikke var det.
Retten kan etter dette ikke se det annerledes enn at Talleraas har holdt seg i en uvitenhet om forståelsen av regelverket og betydningen av egne styreinntekter, samt i en passivitet i
