inntekt i 2004 og 29 prosent av hans samlede inntekt i 2005. I perioden januar-februar 2006 utgjorde styreinntektene 11 333 kroner (2/12 x 68 000 kroner) / 12,5 prosent. Heller ikke Stangeland sine styreinntekter fremsto som sporadiske.
Ut fra kjennskapet som Stangeland burde hatt om ordlyden og formålet, samt ut fra kjennskapet som han positivt hadde om inntektsbegrensningen og de høye inntektene, hadde også han etter rettens syn en særlig oppfordring til å forvisse seg om at hans styreinntekter virkelig var uten betydning for inntektsprøvingen. Han burde ha forvisset seg om at han kunne ha ubegrenset med slike inntekter. Han gjorde det ikke.
Ved at Stangeland ikke sørget for å undersøke nærmere betydningen av å ha så høye styreinntekter ved siden av full pensjon og en lønnsinntekt tett oppunder inntektstaket, kan heller ikke han sies å ha innrettet seg lojalt etter lovens formål. At Risnes ga opplysninger som umiddelbart kunne misforstås, kan da ikke frita ham for ansvar. Etter rettens vurdering er han i likhet med Talleraas sterkt å bebreide for mangel på aktsomhet ved at han ikke foretok seg mer med sikte på å komme til bunns i betydningen av egne styreinntekter.
At søknadsskjemaet ikke spurte etter stilling og inntekter fra privat sektor, kan på samme måte som for Talleraas, ikke frita Stangeland for ansvar.
Stangeland har forklart at han visste om at ordningen var tillitsbasert. Han er da sterkt å bebreide for ikke å ha gitt korrekte og fullstendige opplysninger om sin inntektssituasjon, og forsikret seg om at den var forenlig med rett til pensjon. Som nevnt er retten overbevist om at han i så fall ville fått beskjed om at den ikke var det. I motsetning til hva som var tilfellet for naturalytelser, hadde ordningen og dens sekretær et gjennomtenkt syn på at styreinntekter var av betydning ved inntektsprøvingen.
Retten kan etter dette ikke se det annerledes enn at også Stangeland har holdt seg i en uvitenhet om forståelsen av regelverket og betydningen av egne styreinntekter, samt i en passivitet i forhold til å gi korrekte og fullstendige opplysninger om sin inntektssituasjon, som må betegnes som grovt uaktsom. Retten mener at han følgelig også er sterkt å bebreide for mangel på aktsomhet ved at han gjennom sin opplysningssvikt, ga ordningen det feilaktige bildet at han hadde rett til pensjon, og for at han slik sett forledet ordningen til å utbetale pensjon som voldte tap eller fare for tap for den.
4 Straffespørsmålet
4.1 Felles utgangspunkter for straffeutmålingen
Verken Talleraas eller Stangeland er straffedømt tidligere. Begge skal nå dømmes for grovt uaktsomt, grovt bedrageri.
