Side:Øverland - Af Sagnet og Historien.djvu/127

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


tage hans Hest fra ham, dreiede Sagen sig ikke længere om Overfaldet paa Lensherren, men blev opfattet som en Majestætsforbrydelse. I Forening med 3 Sorenskrivere og 24 Meddomsmænd afsagde Wesling da den Kjendelse, at Klemet skulde være henført under Kongens Naade eller Unaade: hans Odelsgods og Løsøre skulde inddrages under Kronen, og endelig skulde Øxen, han havde truet Lensherren med, fastslaaes af Bøddelen paa Tyvegalgen.

Ved kongelig Skrivelse af 5te April 1662 til General Klaus von Ahlefeldt blev Klemet Gimses Straf bestemt til Arbeide i Jern paa Bremerholm.

Efter Retsakten i det norske Rigsarchiv (Norske Indlægge f. 1662).


Dovningen paa Trovatn.


I de sidste Aar af det 17de Aarhundrede boede der paa Gaarden Vaslaus i Øifjeld i Thelemarken en Mand ved Navn Torgjus. Hans Kone hed Marit Svendsdatter. De havde tre Børn sammen, Sønnen Knut, der stod som Soldat ved Kaptein Grubbes Kompagni under det vesterlenske Regiment, og Døtrene Steinvor og Ingerid. Op til Vaslaus stødte Gaarden Vestre Trovatns Jorder, hvor Lidvor Kristenssøn var bosiddende. Mellem ham og Vaslausfolket var der stort Uvenskab den Tid, Fortællingen tager sin Begyndelse. Men hvoraf dette var opstaaet, lader sig ikke med Bestemthed sige.

En Høst, – det var nok i Aaret 1698 – var Kvindfolkene paa Vaslaus budne i en Skurddovning paa Gaarden Vik. Her var ogsaa Aslaug Torsteinsdatter, som var i Tjeneste hos Asbjørn Vaalhovd (Vollopt).