Rasehygiene/2

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Dybwads Forlag (s. 48-53).

Vi gjengir nedenfor en kort oversikt over den rasemessige sammensetning innenfor de viktigste europeiske land:

Belgia: I Øst-Belgia, Vallonien, er befolkningen overveiende alpin med et mediterrant innslag, som antagelig stammer fra spansketiden. Vest-Belgia, særlig Flandern, er et blandingsområde for nordisk, alpin og mediterran rase. Det nordiske element trer overalt sterkt frem.

Bulgaria: I det vesentlige hører bulgarerne til den mediterrane rase. I de østlige deler av landet finner man hovedsakelig lange og smale hodeskaller. I vest derimot er kortskallethet fremherskende. Den nordiske rase er lettkjennelig på den lyse øienfarve, inntil 40 prosent, og blondt hår, inntil 32 prosent.

Danmark: Den nordiske rase er mest fremtredende, skjønt ikke i samme grad som i Norge og Sverige. For Danmarks vedkommende har den fra et rasebiologisk synspunkt uheldige geografiske beliggenhet vært av avgjørende betydning, idet landet stadig har vært utsatt for fremmed invasjon, (til dels varierende efter de politiske forhold i Europa). I Kjøbenhavn er det fremmede innslag særlig iøinefallende.

England: Hovedsakelig fremtrer den nordiske rase. Dog finner man sterkt innslag av den mediterrane rase i Syd- og Vest-England. Hår- og øienfarve blir fra nordøst mot sydvest stadig mørkere, de mørkeste typer finner man i Cornwall. I almindelighet er langskallethet fremherskende, men også alpine og dinariske hodeformer forekommer.

Estland: (Lite utforsket antropologisk.) Estlenderne utskiller sig fra slaverne ved en større legemshøide, en smalere skalleform og ved lysere farver. De er opstått ved en blanding av den nordiske og den østbaltiske rase. Dog finner man også innslag av alpine og mongolske raseelementer.

Finnland: Befolkningen er sammensatt av forskjellige raser, som til dels har blandet sig. I sydvest og på øene er den nordiske rase overveiende. Denne svensktalende del av befolkningen er for øvrig i tilbakegang. I nord finnes lapper, likesom i Norge og Sverige, men i betydelig mindre antall. Selve hovedbefolkningen er for det meste av østbaltisk type til dels med mongoloid innslag.

Frankrike: I Sydvest-Frankrike er den mediterrane rase fremherskende med småvokste og mørkt farvede mennesker. I de vestlige deler finner man smalskaller, i Øst- og Mellem-Frankrike rundskaller. Det sydøstlige og middelhavsområdet er et blandingsområde for den alpine og mediterrane rase. I nordøst og nord like til Orleans danner den nordiske rase hovedbestanddelen.

Grekenland: Den klassiske oldtids greske folk var sammensatt av den nordiske rase, blandet med den mediterrane og dinariske. Det nordiske rase-element var særlig tydelig fremherskende i de førende lag av folket. Idag derimot er en blanding av mediterran og dinarisk-orientalsk rase overveiende, mens de nordiske bestanddeler er blitt trengt tilbake.

Holland: Den nordiske rase er fremherskende, men i det sydlige og sydøstlige er den alpine rase sterkt innblandet. Hollenderne er særpreget ved en stor legemshøide. Det minste menneskeslag bor i Nord-Brabant og Limburg. Skalleformen er i almindelighet temmelig smal, i Seeland, Utrecht, Syd- og Nord-Holland på sine steder sterkt rund. Friserne er renest nordisk.

Italia: I Nord-Italia finner man overveiende den alpine type, syd for Rom og på de store øer er derimot den mediterrane rase almindelig. Innslag av den nordiske rase er vekslende, sterkest er det i Nord-Italia. Man påtreffer over 60 prosent mørke typer i Kalabrien og Sardinien, i Venetien bare omkring 38 prosent. Den mediterrane rase gjør sig merkbar i syd ved sin langskallethet. I Mellem-Italia er kortskallethet fremherskende. Det nordlige opviser de største typer, det sydlige de minste.

Irland: Den nordiske rase er her sterkt fremtredende. Menneskeslaget er stort, langskallet med lyse øine og lys hud, men ofte med brunt hår. Særlig i Vest-Irland forefinnes et tydelig innslag av det mediterrane element. Der finner man rundskallede og mørkhårede mennesker med grå eller brunlige øine.

Jugoslavia: Også Sydslavien er et rasemessig sterkt opblandet land. Hovedbestanddelen danner den dinariske rase, dog er den alpine og nordiske rase hyppig forekommende blandt befolkningen. Sydslaverne er høivokste, kroppshøiden er på 1,70 m og mere. Skalleformen er rund og høi. Hode-indeks beløper sig i almindelighet til 86—87, i almindelighet er mørk farve fremherskende.

Latvia: Befolkningen er sammensatt av den nordiske og østbaltiske rase, kanskje også med et alpint innslag.

Litauen: For Litauen gjelder det samme som ovenfor er anført for Latvia. Det østbaltiske rase-element er sannsynligvis sterkere representert enn i Latvia.

Norge: Den overveiende del av befolkningen er nordisk. På vestkysten finnes et innslag av en rundskallet rase hvis oprinnelse den antropologiske forskning ennu er sterkt i tvil om. Hvorvidt det dreier sig om en rundskallet «urbefolkning» eller en senere innvandret rase (den alpine) er et åpent spørsmål. I Finnmark og egnen omkring Røros finnes en liten befolkningsgruppe av mongoloide lapper, som i antropologisk henseende fjerner sig meget fra den øvrige befolkning. I den østlige del av landet, særlig i egnen omkring Dovre, finner man hyppig ennu høiere tall for rent nordiske typer enn i Sverige. Ålment kan påvises at landbefolkningen viser større renhet enn bybefolkningen. (Jfr. også avsnittet «Den nordiske rase».)

Polen: Man skjelner her mellem 6 typer. Grunnlaget danner den såkalte «preslaviske» type, (mesocefal (mellemskaller), liten, langt ansikt, kort nese og mørke øine). Denne er opblandet med en type med nordiske rasemerker som sannsynligvis stammer fra Baltikum. Øst og syd for Karpaterne finner man et menneskeslag med smal skalle og mørke farver. Det dreier sig sannsynligvis om innslag av den mediterrane rase. I Øst-Galizien derimot er befolkningen gjennemsnittlig høi, rundskallet og mørk og av dinarisk herkomst. På det slesiske område og i Lillepolen er en god del av befolkningen middels stor, rundskallet, storøiet og med en noe bred nese. Endelig finner man østenfor Weichsel og nordenfor Pripet en type som er rundskallet, men har blond hårfarve, høi legemsvekst, grønnlige øine og kort, bredt ansikt. Denne type hører sikkerlig til den østbaltiske rase.

Portugal: Portugiserne hører hovedsakelig til den mediterrane rase. Men man støter også på et sterkt negerinnslag, som man finner igjen i ansiktstrekk og hårform.

Romania: I fjellstrøkene er den alpine og dinariske rase fremherskende. Befolkningen er her rundskallet og mørk. I syd og på lavlandet merker man tydelig et sterkt innslag av den mediterrane rase. Også her er beboerne mørke, men småvokste og langskallet. For øvrig er et nordisk innslag tydelig. Man finner nemlig 2,7 prosent blonde og like til 20 prosent blå, gråblå og grågrønne øine.

Russland: Hovedbefolkningen er østbaltisk, men er på grunn av den sterke raseblanding meget uensartet. I nord og nordøst finner man av mongolske bestanddeler lapper og uraler med mørke farver og rundskaller. Den dinariske rase finner man i det vestlige og nordlige Ukraine. De sydlige deler av landet like til Don synes overveiende å være befolket av den alpine rase. Rundskalletheten er i disse egne meget utpreget.

Schweitz: Schweitz er rasemessig sterkt opblandet. Mens den nordiske rase ved siden av den alpine er overveiende i det nordlige Schweitz, er det mediterrane og dinariske innslag meget tydelig i de sydlige og sydøstlige kantoner. I Central- og Vest-Schweitz er den alpine rase fremtredende. I hele landet er de enkelte rasemerker som hårfarve, legemsstørrelse, hodeform o. s. v. meget vekslende.

Skottland: Av De britiske øer er Skottland renest nordisk, hvilket særlig gjelder de nordlige deler. Derimot opviser fjelllandskapene syd for den kaledonske kanal temmelig mange mørke typer. Påfallende mørke typer finnes i enkelte områder i Syd-Skottland.

Spania: Den mediterrane rase er overalt sterkt representert. I nordvest finnes et alpint, i syd et orientalsk (gjennem arabere i den tidlige middelalder) innslag. I mange deler av landet, således også ved østkysten, finner man den nordiske rase. Spanias befolkning er lavvoksen, i den overveiende del av landet overstiger sjelden legemshøiden 1,64 m. Farvene er mørke, langskallethet forekommer særlig i det nordvestlige.

Sverige: Landet har ifølge forskningen den mest raserene befolkning. Bortsett fra en mindre kontingent av mongoloide lapper i nord (de samme som finnes i enkelte strøk av Norge) er den nordiske rase helt dominerende. I enkelte strøk som f. eks. Dalarne finner man påfallende mange rene typer. Også de blandede typer er overveiende nordiske, slik at man regner med at ni tiendedeler av befolkningen er nordisk.

Tsjekkoslovakia: En grundigere antropologisk undersøkelse er ikke foretatt. Dog lar det sig si at det tsjekkiske folk er opstått av en blanding mellem alpin og dinarisk rase, hvor til kommer et innslag av den nordiske. Tyskerne i Tsjekkoslovakia er sterkere nordisk enn de egentlige tsjekkere.

Tyskland: Grunnstammen dannes av den nordiske rase, som forefinnes renest i nordvest, vest og sydvest i landet. I nordøst er den opblandet med den østbaltiske rase, dertil kommer et ringe mongoloid innslag. I de nordvestlige deler av riket finner man den daliske rase opblandet med den nordiske, hvorimot den alpine og nordiske rasekrysning er tydelig i det vestlige Syd-Tyskland. I de tyske alpe-egne og delvis i Bayern er den dinariske rase fremherskende. Rasemessig sterkest opblandet er som gjennemgangsland Mellem-Tyskland — Thüringen og Sachsen — samt storbyene. Den mediterrane rase finner man sjelden i Tyskland.

Ungarn: Det lar sig her si lite om den rasemessige sammensetning fordi landet hittil i liten grad har vært gjenstand for forskning. Man støter leilighetsvis på den såkalte «mongolfold» og sterkt utstående kinnben. Blandt de innvandrede magyarer trer dinariske og alpine raseelementer og også den nordiske rase sterkere frem. Den hyppigst forekommende hårfarve er kastanjebrun, ofte forekommer også blondt hår. Derimot forefinnes ytterst sjelden sort hår. Gjennemsnittshøiden er 1,67 m, hodeindeksen omkring 84.