Hopp til innhold

Norsk mållære/12

Fra Wikikilden
Johan L. Sundt (s. 40-41).

§ 96. Høveorða: om og gjenom, styre altið mothøve. Eg sprang gjenom skogane. Eg, kjøyrte om grannegarðane.

§ 97. Altið siðehøve styre: åt, or, frå, av, mot, hjå (hos). Åt grannom, frå akslom.

§ 98. Deils mothøve, deils siðehøve styre: i, (å), for, over, under; með, veð; etter. Dei 5 første av desse styre mothøve, når tanken gjeld ei flytning eller ei framskreðing nokon staðs til, men siðehøve, når tanken om eit tilhelde på rome skal framsetjas. T. d.: Eg gjek under brua (ɔ: eg var før ikkje under henne). Eg stoð under bruen (Siðehøve). Ogso: eg gjek under bruen (ɔ: eg gjek, meðan eg var under bruen). Dei gjek neð-i båtane (ɔ: dei var ikkje før der). Dei gjek neð-i båtom (ɔ: dei var før i båtom og gjek der).

Með og veð styre mothøve, når dei tyðe nær atmeð eller tet atmeð, t. d. han sat neð með hestane, men siðehøve, når dei tyðe langs með, og i alle dei andre tyðningom sine, t. d.: Dei gjek fram-með breiddom.

Etter styre mothøve, når de gjeld tiða og tyðe baketter, (næmast etter), t. d. eg skal koma etter følgja (mothøve), men siðehøve i andre tilfelle, t, d. han gjek etter vatsbøttom (ɔ: han henta, vatsbøttone).

§ 99. Til og millom styre siðehøve og i nokre tilfelle eigjehøve. I gameltiðen styrte dei båðe tvo eigjehøve, og ænno gjer dei de ofte i peiklaus form, t. d.: til havs, til skogs.; manna millom (manna er gamalt eigjehøve i fleirtal). Men i utpeika form og ofte elles au styre dei siðehøve; t. d. dei strauk til båtom. Eg sat millom kvinfolkom. Eg for millom skjerom (ogso: skjermillom).

Merkn. Høveorða vert ofte samensette með andre småorð. I de tilfelle styre dei de høve, som dei gjer, når dei står åleine. T. d. atmeð. bortåt, framom, utom, o. s. b.