Fridtjof Nansen (1932)/Et brev fra Nansen til alle gutter
I den engelske kanal, på Isle of Wight, ligger en skole — Bembridge School — som i kraft av sin beliggenhet har sjøen og skuter på netthinnen bestandig.
En del av guttene på denne skolen, med sin bestyrer kom i april 1928 på en liten dampbåt til Oslo. De lempet med stor forsiktighet i land en uhyre kasse, fikk den på en lastebil og kjørte avsted, med guttene på toppen av kassen. Ut til Lysaker, inn på en vei som heter «Fridtjof Nansens vei», en smal, buktet, fredelig vei, som slynger sig frem mellem trær og villaer, frem til Fridtjof Nansens hjem, «Polhøgda».
Polhøgda ligger for sig selv, innenfor et vakthold av høie, ranke, rødstammede furuer, en naturpark på 50 mål, et stykke urskog. Her er et herlig utsyn, over trekroner og mellem stammer, til fjorden og åsene om kring. Nettop her måtte Nansen bygge og bo.
Forte, flinke, forsiktige hender tok fatt og pakket op, og til avtalt tid Btod guttenes verk opBtillet i den store hall midt i huset.
På gulvet lå hammen av en isbjørn, med de svœre labbene strakt frem på gulvet; hadde den hatt hodet og noget å se med, vilde den visst ha tapt det igjen, ved Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/209 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/210 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/211 at dere kar en hvggelig tid her og vil vende hjem med hyggelige minner om gamle Norge og dets befolkning, og med følelsen av at dere har besøkt en beslektet rase. Og jeg håper inderlig at den følelsen vil vare hele livet ut, og at dere som menn vil gjøre deres part for å strrke det gode forhold mellem deres store folk og vårt, såvel som mellem alle andre tolk, og på den måte hjelpe til å skape et sterkt grunnlag for virkelig sunde internasjonale forbindelzer og for å gjøre verden bedre.
Enda en gang takker jeg dere av mitt ganske h^erte for deres store gave, og fordi dere kom hit og for all den elsverdige svmpati og interesse dere har vist mig.
Tro mig, mine kjœre venner,
deres takknemlige venn
Fridtjof Nansen.
Den samme dag avla Nansen en visitt hos guttene på hotellet, og forœrte hver av dem et av sine verker, med nogen vennlige ord i hvert.
Ved deres avreise fra Oslo møtte han igjen op, og aldri vil de, sier Whitehouse, glemme hans noble skikkelse som han stod der på kaien og viftet til dem sitt vennlige farvel.