Fridtjof Nansen (1932)/Far og sønn
Jacob Dybwads Forlag, (s. 190-192).
Den far som under sin svœre arbeidsbør fikk så knapp en tid for sin egen familie, var — det visste alle barn som kom i hans nœrhet – ualmindelig glad i barn.
Han hadde fem barn, i førzte ekteskap. Det annet – fra 1919 – med fru Sigrun Muntne, født Sandoerg, var barnløst. De fire eldste blev store, sterke, begavede folk. Den yngste, Aasmund, av naturen like godt utrustet, blev hemmet av en snikende sykdom, som gikk over til hjernebetendelse og tok hans liv da han var 11 år, 1913. Hvad farshjertet følte for den syke sønn, har dagboken gripende uttrykk for. Når han efter AasSide:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/213 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/214