Fridtjof Nansen (1932)/«Et bedradd folk»
Nansens siste redningsopgave blev 2 frelse de ulyk* kelige rester av det armenske folk. Krigsfangers og flyktningers saga er en sum av lidelser som vanskelig kan skildres i ord, sier Nansen, men veier lite mot den armenske tragedie med alle dens redsler.
I forordet til sin bok: Gjennem Armenia, sier Nansen: «Det er mitt håp at kjensgjerningene vil fra disse blade rope til Europas samvittighet.»
Folkeforbundets Råd hadde gjentagne ganger drøftet om noget kunde giøres for de armenske flyktninger, som var i stor nød i forskjellige land, og opfordret sin høi* kommissær Fridtjof Nansen til å t2 sig av 0332 dette spørsmål. Klar over ansvaret ved 2ta på sig 82 van* Bkeli3 et arbeide, sa Nansen nei, men lot sig tilslutt overtale til sammen med det Internasjonale Arbeidsbyrå 2 gjøre et forsøk, og Forbundets Forsamling stillet en sum til rådighet til undersøkelser og forberedelser.
Av representantene for de armenske flyktninger var der sendt en plan til Forbundets Råd om overføring av Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/205 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/206 Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/207 underretning om den norske samaritans verk der ute i verden. En stavhoppers bedrifter, eller en boksers, blir nøiere fulgt og berettet, dereß hjemkomst fyller brygger og gater med tuseners jubel.
Nu, da «helten fra de øde ismarker» kom fra en annen slags arbeidsmark, innehavende en rekord, i menneskekj ærlighetens tjeneste, vunnet i en kamp med en innsats av alle krefter og livet med, en kamp som redder millioner av menneskeliv, da var det stille i avisene, stille og tomt i gatene.
Men historiens genius risser i stillhet en dåd inn med dvpe snitt i sin tavle.