Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/5
Diskusjonen om å innføre sunnhetsmerking av matvarer i Norge har foregått i flere år. På en konferanse i regi av Kostforum (fem frivillige organisasjoner) i oktober 2005 presenterte alle nordiske land sine merkeordninger og diskusjonen om et felles nordisk merke ble tatt opp. På dette tidspunktet var myndighetene i Danmark i gang med å utvikle sitt eget merke, Finlands hjerteforening og Livsmedelsverket i Sverige var fornøyd med sine merkeordninger og derfor ble det sett på som urealistisk å jobbe for et felles merke. På den annen side ble det enighet om å vurdere muligheten for en harmonisering av kriteriene bak merkeordningene[1].
Danmarks sunnhetsmerkeordning som ble lansert av det danske forbrukerministeriet i april 2007 har møtt bred motstand i dagligvarebransjen og matvareindustrien. Derfor tok Danmark initiativ til å drøfte etableringen av en felles nordisk sunnhetsmerkeordning ved å invitere alle nordiske land til et første møte, som fant sted den 29. august 2007. Danmark, Sverige og Norge konkluderte på dette møtet i at dersom et felles nordisk sunnhetsmerke skal etableres må det baseres på det svenske nøkkelhullet. Norge stilte seg positiv til et felles nordisk prosjekt, men henviste til den nasjonale prosessen der en anbefaling av en ordning først skal foreligge ved årsskiftet 07/08.
Norge har deltatt aktivt i det nordiske arbeidet. I september arrangerte Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet en workshop med formål å diskutere harmonisering av kriteriene bak de ulike symbolmerkeordningene i Norden. I tillegg dannet workshopen grunnlaget for videre forhandlinger om et felles nordisk samarbeid. Alle de nordiske landene var representert på møtet. I forkant av dette møtet samarbeidet Norge med matvarebransjen og Forbrukerrådet om å identifisere hovedutfordringer i nøkkelhullets kriterier/produktgrupper. Landenes ønsker om endringer i dagens produktgrupper/kriterier gjenspeiler både likheter og forskjeller i kostvanene i de nordiske landene. Norges innspill omfatter forslag til endringer i produktgrupper for melk, syrnede melkeprodukter, ost, matfett, kjøtt- og fiskeprodukter, ferdigretter, pai/pizza, supper, brød- og kornvarer, inkludering av hermetiske grønnsaker, frukt og bær og forslag til nye produktgrupper som oljer og sauser. I forhold til kostvanene i Norge er det spesielt viktig at brødkriteriene endres slik at de fremmer bruk av grovt brød og at fiskefettets ernæringsmessige kvalitet blir tatt hensyn til. Mange av de endringene som Norge har vært opptatt av i forbindelse med revidering av kriteriene, for eksempel at makrell i tomat ikke blir utelukket, har fått tilslutning fra Sverige og Danmark. Diskusjonen rundt kriteriene samt organiseringen og juridiske spørsmål rundt et felles nordisk sunnhetsmerke ble behandlet på et møte i oktober. Finland og Island har foreløpig ikke deltatt aktivt i prosessen, men har blitt holdt orientert. Island har signalisert at de ønsker å delta i forhandlingsmøtene fra 2008.
Samarbeidet mellom Danmark, Sverige og Norge i 2007 har resultert i en foreløpig sammenstilling av forslag til endring i kriterier og produktgrupper i nøkkelhullsordningen, se Vedlegg 10. Danmark, Sverige og Norge skal fortsette å drøfte kriterier/produktgrupper bak nøkkelhullsordningen i februar 2008. Dersom både Danmark og Norge beslutter å innføre Nøkkelhullet vil landene samarbeide om lansering og gjennomføring i 2008.
- ↑ Health, food and physical activity. Nordic Plan of Action on better health and quality of life through diet and physical activity. ANP 2006:745.