Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/4
Internasjonalt pågår det en debatt om hva slags modell som er mest hensiktsmessig for å forenkle forbrukernes valg av sunnere produkter. Det er tatt i bruk forskjellige modeller, som baserer seg på ulike grunnprinsipper. I Europa finnes det ulike frivillige sunnhetsmerkeordninger som er initiert av myndigheter, frivillige organisasjoner eller industrien.
I det følgende beskrives noen eksisterende alternativer for modeller:
Trafikklyset, England, «gradert informasjon»
Myndighetene (Food Standard Agency) i England lanserte i 2006 en frivillig modell som ved hjelp av farger indikerer matvarens innhold av fett, mettet fett, sukker og salt, et såkalt «Trafikklys».[1] Rødt lys betyr at matvaren har et høyt innhold av næringsstoffet, gult lys betyr at innholdet av næringsstoffet er middels og grønt lys betyr at innholdet av næringsstoffet er lavt eller ikke finnes i matvaren. Innholdet av disse næringsstoffene angis også i tall per 100 g eller per porsjon, dersom porsjonsstørrelsen overstiger 250 g. Fiber er ikke inkludert. Merkeordningen er ikke inndelt i forskjellige produktgrupper og kriteriene er like for alle matvarer. Siden alle fire næringsstoffene angis for hver matvare får næringsstoffer som ikke finnes i produktet grønt lys. Det finnes egne kriterier for angivelser per porsjon. Kriteriene for det grønne lyset er tilpasset kravene for ernæringspåstander i den nye forordningen om ernærings- og helsepåstander 1924/2006/EF. For å skille mellom gul og rød fargekode har FSA rådført seg med COMA (Committee on Medical Aspects of Food and Nutrition Policy, UK) og SACN (Scientific Advisory Committee on Nutrition, UK). Kriteriene finnes i Vedlegg 2. Kriteriene skal revideres i 2008 med hensyn til strengere krav til saltinnholdet. Samtidig skal kriterier for porsjonsstørrelse anvendes dersom porsjonsstørrelsen er større enn 100 g. Systemet er ikke forankret i en forskrift, men FSA har utarbeidet en teknisk veileder som fastsetter kjerneprinsipper samt kriterier bak merkesystemet. Myndighetene i England anbefaler å bruke merkingen på pizzaer, sandwicher, ferdigmat, frokostblandinger og lignende produkter.
Trafikklysmerking blir i hovedsak brukt av de dagligvarekjedene i England som produserer egne merkevarer. Røde lys anses ofte som negativmerking og derfor har deler av Englands industri gått imot systemet og støtter i stedet GDA – merking («Guideline daily amounts») av matvarer. Enkelte dagligvarekjeder i England kombinerer trafikklyssystemet med GDA-merking.
GDA-merking, «informasjon»
GDA – merking[2] («Guideline Daily Amounts») er en frivillig merkeordning for matvarer som viser matvarens prosentandel av energi, sukker, fett, mettet fett og salt i forhold til et veiledende daglig inntak, en referanseverdi. Merkingen plasseres på fremsiden av emballasjen og er ment å bidra til et enklere og mer kvalifisert valg for forbrukerne. GDA-merking anses som en forenkelt næringsdeklarasjon. GDA – merking er utviklet av CIAA (Confederation of Food and Drink Industries in the EU) som er et europeisk forbund for næringsmiddelindustrien. Ordningen er ikke initiert eller utviklet i samarbeid med myndighetene. CIAA har utviklet kriterier for hvilke referanseverdier som skal brukes (se Vedlegg 3), men ellers er systemet fleksibelt for produsentene. Store industrielle aktører i enkelte europeiske land bruker allerede systemet og det er planlagt en felles nordisk lansering i begynnelsen av 2008.
I forbindelse med revidering av EU regelverket på merking har Mattilsynet gjort en egen vurdering av GDA, se Vedlegg 4. For nærmere beskrivelse se kapitel 8.
Spis mer – mindre – minst, Danmark, «gradert veiledning»
Fødevarestyrelsen i Danmark innførte en symbolmerkeordning i april 2007.
For å finne frem til en egnet modell for sunnhetsmerking av matvarer etablerte den danske ministeren for Familie- og forbrukerhensyn en arbeidsgruppe med representanter fra forbrukerorganisasjoner, produsenter, detaljhandel og fødevareindustri. Arbeidsgruppen skulle på oppdrag fra Fødevarestyrelsen utarbeide et konkret forslag til en merkemodell. Arbeidsgruppen oppsummerte sine vurderinger i en rapport som kom i februar 2005. Rapporten skisserer at det ikke var mulig å oppnå enighet i arbeidsgruppen om en modell. Rapporten opplyser at Landbruksrådet, Fødevareindustrien og detaljhandel kunne støtte en ny merkeordning basert på en positiv merking av de sunneste matvarene innenfor en produktgruppe. De ønsket ikke å merke matvarer med negative påstander. Det danske Forbrukerrådet anbefalte å innføre en merkeordning som opererer med produktgrupper og som benytter både positiv og negativ merking av matvarer.
Konklusjonen ble et merke som gir en grafisk fremstilling av matvarens ernæringsmessige egenskaper, primært vurdert ut fra innholdet av fett, mettet fett, sukker, salt og fiber. Matvarer skulle merkes enten med logoen «Spis mest», «Spis mindre» eller «Spis minst».[3] Graderingen av merket indikerer i hvilken grad matvaren bør inngå i et sunt kosthold. Ordningen utelukker ikke bestemte matvarer. Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitetet har definert 3 nivåer av kriterier for fett, mettet fett, sukker, salt og kostfiber for 10 matvaregrupper, se Vedlegg 5. Kriteriene er basert på undersøkelser av danske kostholdsvaner samt Nordiske Næringsstoffanbefalinger. Merkeordningen er frivillig og ble forskriftsfestet og virksomheter som bruker merket skal informere Fødevarestyrelsen om hvilke matvarer merket blir brukt på. Forskriften beskriver også kontrollordningen av merkesystemet som innebærer både en offentlig kontroll og et egenkontrollprogram som må utføres av virksomheten som tar merket i bruk.
Den danske modellen har møtt stor motstand, både i industri og varehandel, som ikke har ønsket å ta i bruk en form for negativmerking av matvarer. I august 2007 tok Danmark derfor initiativ til å utvikle en felles nordisk merkeordning.
Nøkkelhullet, Sverige, «positiv veiledning uten gradering»
Livsmedelsverket i Sverige innførte sin frivillige merkeordning, «Nøkkelhullet»,[4] allerede i 1989. Nøkkelhullet er en positiv merking som identifiserer sunnere alternativer innenfor en produktgruppe. Nøkkelhullsmerkingen inkluderer ikke matvaregrupper som er energitette og/eller inneholder lite næringsstoffer. Livsmedelsverket er ansvarlig for nøkkelhullet og ordningen styres av en forskrift, se Vedlegg 6. Det finnes 26 produktgrupper, med forskjellige kriterier for fiber, salt, sukker, fett og mettet fett, se Vedlegg 7. Kriteriene ble sist endret i 2005 for at kriteriene skulle harmonere med de nye nordiske næringsanbefalinger og livsmedelsverkets øvrige kostholdsanbefalinger om hvilke matvarer som bør velges for å spise sunt. Tidligere fantes det bare kriterier for fiber og fett. Kriterier for sukker, mettet fett og salt ble utarbeidet i forbindelse med revisjonen i 2005. Livsmedelsverket estimerer at mellom 800 og 1500 produkter er nøkkelhullsmerket på det svenske markedet. Menymerking med nøkkelhullet har eksistert siden 1992 og i 2006 ble det igangsatt et prosjekt for nøkkelhulls-sertifiserte restauranter.
Bruk av symbolet er frivillig og kostnadsfritt og trenger ikke å rapporteres. Livsmedelsverket i Sverige har registrert nøkkelhullet som et varemerke. Produsenten som bruker symbolet har ansvar for å følge reglene. Kontrollen av nøkkelhullsordningen gjøres i første hånd av den kommunale miljø- og hälsoskyddsnämden eller motsvarende forvaltning.
Kjennskapet til nøkkelhullet er stort i Sverige. Dette bekrefter blant annet en forbrukerundersøkelse blant 513 personer hvorav 98 % kjente til symbolet og 9 av 10 sa at nøkkelhullet påvirker deres matvarevalg.[5]
Hjertemerket, Finland, «positiv veiledning uten gradering»
Finland innførte Hjerte- og Diabetesforeningen i 2000 «Hjertesymbolet»[6] som en frivillig, privat merkeordning. Merket skal gjøre det enklere og raskere for forbrukere å velge sunnere alternativer innenfor en produktgruppe. Merkeordningen omfatter 6 forskjellige produktgrupper med 29 undergrupper. En ekspertgruppe har utarbeidet ulike kriterier for total fett, fettkvalitet, salt og kolesterol basert på finske kostholdsanbefalinger, se Vedlegg 8. Det tas også hensyn til den nasjonale FINDIET studien som identifiserer matvarer med høyt innhold av næringsstoffer som bidrar til kostholdsrelaterte sykdommer. I de finske kriteriene er fokus på produktenes fettkvalitet høyere og kravene til saltinnhold ofte strengere enn i de svenske kriteriene. Dersom produkter i gruppen «brød og kornvarer» er rikt på fiber utvides symbolet. For å bruke merke må produsentene søke om godkjenning og betale en avgift til Hjerte- og Diabetesforeningen. Det tas uanmeldte stikkprøver for å sikre at matvarene er i overensstemmelse med kravene bak merkeordningen.
Både forbrukerne og industrien i Finland viser stor interesse for merket. Per i dag er cirka 300 produkter fra 34 produsenter merket med hjertet. Forbrukernes gjenkjenning av symbolet blir evaluert regelmessig siden lanseringen og viser en kraftig økning. Samtidig stiger andelen produkter som oppfyller kravene til merket.
«Pick the tick», Australia/New Zealand, «positiv veiledning uten gradering»
Den nasjonale hjertestiftelsen i Australia lanserte «pick the tick-merkeordningen»[7] i 1989. Merkets formål er å synliggjøre sunnere valg innenfor en produktgruppe. Ordningen er selvfinansierende og matvareprodusentene må søke om tillatelse til å bruke merket. For å overvåke riktig bruk av ordningen tas det stikkprøver. Merket er et sertifisert varemerket.
Ulike kriterier for mer enn 60 forskjellige produktgrupper er utarbeidet og baseres på energi, fettkvalitet, salt, fiber, sammalt mel, innholdet av grønnsaker og «fordelaktige næringsstoffer» som er relevant for en matvare innenfor en viss produktgruppe. Kriteriene og produktgruppene revideres regelmessig. Siden kriteriene ikke er offentliggjort, finnes de ikke som vedlegg i denne rapporten.
Etter nesten 20 års erfaring med denne merkeordningen kan den australske hjertestiftelsen dokumentere positive effekter på både produktutvikling og forbrukerne.
Brødskala’n, Norge, «gradert informasjon»
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening i Norge lansert en frivillig merkeordning for brød, «Brødskala’n»,[8] i begynnelsen av 2006. Merket indikerer grovheten, basert på innholdet av hele korn, sammalt mel og kli i brød og melblandinger. Merkene er i prinsippet sirkler inndelt i fire deler som viser om brødet er fint (0 – 25,0 % sammalt mel og hele korn), halvgrovt (25,1 – 50,0 % sammalt mel og hele korn), grovt (50,1 – 75,0 % sammalt mel og hele korn) eller ekstra grovt (> 75 % sammalt mel og hele korn). Ved markedsføringen av merket henvises det til nasjonale ernæringsmyndigheters anbefaling om at innholdet av sammalt mel i brødet bør være minst 50 %. Merket kan brukes etter at en skriftlig avtale mellom merkeeier og merkebruker er inngått.
Oppsummering av forskjellige alternativer
En gjennomgang av eksisterende modeller viser at sunnhetsmerking av matvarer kan gjennomføres etter to forskjellige hovedprinsipper: Et enkelt merke som veileder forbruker til sunnere alternativer innenfor en matvarekategori eller et system som informerer om nivået av visse næringsstoffer. Et veiledende system betyr at en vurdering av matvarens sunnhet er tatt på forhånd. Et informativt system gir forbrukeren grunnlaget for å gjøre en selvstendig vurdering av matvaren. Systemet forutsetter imidlertid at forbrukeren har kunnskap om ulike næringsstoffer og deres betydning i et sunt kosthold.
Sunnhetsmerkeordninger utløser krav om næringsdeklarasjon på baksiden av pakningen. Dette gjelder for eksempel for det svenske nøkkelhullet. Dette innebærer at det er tilstrekkelig informasjon om de enkelte næringsstoffer for de forbrukere som ønsker dette.
Vedlegg 9 viser eksempler på eksisterende modeller på matvarer.
Både veiledende og informerende modeller kan deles inn på flere måter: Eksempelvis kan en modell utformes som «positivmerking», som bare fremhever sunnere alternativer, eller som «gradert merking» ved bruk av farger eller tekst som forklaring. Det siste alternativet gir også forbruker opplysninger om at matvaren bare bør inngå i «mindre eller i liten grad» i et sunt kosthold. Kriteriene bak de ulike modellene kan være de samme for alle matvarer eller forskjellige for ulike matvaregrupper. Følgende figur viser en inndeling av eksisterende modeller.
| Informasjon | Veiledning | |
| Trafikklyset | ||
| Brødskala’n | ||
| GDA-merking | Spis mer – mindre - mindst | |
| Nøkkelhullet | ||
| Hjertemerket | ||
| Pick the tick |
- ↑ http://www.eatwell.gov.uk/foodlabels/trafficlights
- ↑ http://www.gda.ciaa.eu
- ↑ http://www.spismest.dk
- ↑ http://www.slv.se
- ↑ Investigation among employed people. The lunch promotion Organisation. June 2005.
- ↑ http://www.sydanliitto.fi
- ↑ http://www.heartfoundation.org.au/Healthy_Living/Eating_and_Drinking/The_Tick.htm
- ↑ http://www.nbl.no