Soria Moria II/3
Kapittel 3: Den økonomiske politikken
Målene for den økonomiske politikken skal være arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken skal virke sammen for å oppnå dette.
Den nordiske modellen, som bygger på godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig privat sektor, kommer godt ut i internasjonale sammenligninger. Et høyt velferdsnivå, god produktivitet, god økonomisk vekst og relativt lav arbeidsledighet er et resultat av en aktiv offentlig sektor som sammen med næringsliv, organisasjoner og befolkning har utviklet gode samfunn. Disse erfaringene vil vi bygge videre på.
Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet, blant annet gjennom økt innsats på forskning og utvikling og gjennom å styrke samfunnets evne til å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger som barnehage, utdanning, omsorg og helse. Regjeringen skal aktivt arbeide mot ytterligere sentralisering.
Et samfunn uten store forskjeller mellom grupper og generasjoner skaper bedre vilkår for å utvikle et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Godene må deles mer rettferdig. De som har mest og tjener mest må bidra mer til fellesskapet enn de med lav inntekt og liten eller ingen formue. Sosial likhet styrker tilliten og solidariteten et godt samfunn er bygget på.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere de økonomiske forskjellene i Norge. Regjeringens mål er et samfunn uten fattigdom. Vi vil bekjempe fattigdom ved å bringe flere tilbake til arbeidslivet slik at flere kan leve av egen inntekt. Vi vil sikre økonomiske ytelser for mennesker som lever i fattigdom. Vi vil sikre gratis skole, rimelige barnehageplasser, kultur og velferdstilbud slik at alle har råd til å delta.
I forbindelse med behandlingen av Fordelingsutvalgets innstilling vil regjeringen legge fram for Stortinget tiltak for bedre fordeling og bekjempelse av fattigdom.
Vi vil føre en økonomisk politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst, og veksten må skje innenfor rammen av en bærekraftig utvikling slik at ikke kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov undergraves. En bærekraftig utvikling forutsetter at Norge og andre land forvalter miljø- og naturressursene i et langsiktig perspektiv. Samtidig er ren luft, tilgang på rekreasjonsområder og naturopplevelser også i uberørt natur, viktig for folks livskvalitet og helsetilstand.
For å kunne opprettholde og styrke velferden er det nødvendig med en sterk konkurranseutsatt sektor. Nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv er uheldig for sysselsettingen, svekker distriktene og tapper landet for kompetanse. Konkurranse kan bidra til å utvikle teknologi og kunnskap. Vi vil føre en politikk som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram. Regjeringen vil bidra til at næringslivet omstilles i en miljøvennlig retning.
Produktiviteten i norsk næringsliv er høy. En god velferdsstat sikrer kompetanse, høy yrkesdeltakelse og et sosialt sikkerhetsnett som gjør omstilling mulig. Den økonomiske politikken skal legge til rette for økt produktivitet slik at vi produserer varer og tjenester på en mer effektiv måte, noe som også bidrar til å styrke konkurranseevnen.
Vi vil styrke velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor. Innretningen på de offentlige budsjettene skal bidra til å styrke landets samlede konkurranseevne på en måte som ikke går ut over de ansatte eller miljøet. Vi vil derfor satse på utdanning, forskning, samferdsel og føre en aktiv næringspolitikk.
Vilkårene for å drive næringsvirksomhet skal være stabile og forutsigbare. For å møte konkurransen kan ikke norske bedrifter over tid ha en sterkere kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere. Vi vil videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet.
Norge er bedre rustet enn de aller fleste land til å ivareta og utvikle et godt velferdssamfunn, men selv hos oss vil det kreve at vi prioriterer fellesskapet. I framtida vil antallet pensjonister øke, noe som innebærer at den yrkesaktive andelen av befolkningen vil synke. For å finansiere framtidens velferdssamfunn vil vi bidra til økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk og effektiv offentlig sektor. Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse fra grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet. Dette gjelder særlig innsats for å få flere eldre og uføre i arbeid.
Vi vil hele tiden forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at tjenestene tilpasses folks behov.
Det forebyggende arbeidet må styrkes. Mye av velferdsstatens utgifter har sammenheng med for sen innsats for å forebygge sosiale, fysiske og psykiske problemer og miljøproblemer. Dette fører til at mange støtes ut av arbeidsliv, skole og samfunn.
Finansmarkedene og finansinstitusjonene utgjør en viktig infrastruktur for økonomien, og er viktig for at sparing effektivt kan bli kanalisert til investeringer. Den internasjonale finanskrisen har bekreftet at markedet ikke kan styre seg selv. Det er nødvendig med politisk styring gjennom reguleringer som kan forebygge kriser, og som kan sikre tillit, demokratisk innsyn og forbrukerinteresser. Regjeringen legger vekt på å ha helhetlige reguleringer av finansmarkedet og å sikre et sterkt kredittilsyn med myndighet og kapasitet til å overvåke hele finanssektoren. Gjennom kapitalkrav og ulike sikringsordninger vil vi sikre innskyterne og bidra til stabilitet for norske banker. Gjennom regulering av kundenes rettigheter, krav til informasjon og til ulike finansprodukter skal det legges til rette for rettferdig konkurranse som ivaretar hensynet til lånekundene og de som vil plassere sparepenger. Gjennom statlig deleierskap i DNB Nor vil vi sikre nasjonal forankring av vårt største finanskonsern.
Regjeringen har oppnevnt et eget utvalg som skal analysere årsakene bak finanskrisen og peke på styrker og svakheter ved Norges møte med finanskrisen. Finanskriseutvalgets innstilling vil danne grunnlag for videre arbeid på dette området. Regjeringen må løpende vurdere behovet for å forsterke våre reguleringer og tilsynsmyndighet overfor finansinstitusjonene og finansmarkedene. Regjeringen vil forsvare innskuddsgarantien for bankinnskudd i norske banker.
Retningslinjene for den økonomiske politikken
Arbeid til alle, økt verdiskaping i hele landet og en bærekraftig utvikling er grunnleggende hensyn i regjeringens økonomiske politikk.
Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Vi legger til grunn handlingsregelen for budsjettpolitikken. Over tid skal bruken av petroleumsinntekter tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland slik at også kommende generasjoner får nyte godt av petroleumsformuen.
Pengepolitikken skal fortsatt virke sammen med finanspolitikken og bidra til høy sysselsetting, stabil produksjon og stabil inflasjon, og videreføres slik det er nedfelt i Forskrift om pengepolitikken.
Regjeringen har ført en svært ekspansiv finanspolitikk for å motvirke virkningene av finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget. Bruken av oljeinntekter er derfor nå kommet opp på et meget høyt nivå, og mye av det handlingsrommet handlingsregelen gir er allerede utnyttet. Når veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland. Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken.
Handlingsrommet i budsjettpolitikken skal benyttes til å øke vekstkraften og verdiskapingen, styrke sysselsettingen, videreutvikle velferdsordningene og videreutvikle Norge som et miljøpolitisk foregangsland.
I denne plattformen legger vi fram våre felles målsettinger for politikken de neste fire årene. Hvor langt vi lykkes i å nå målene, vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet. Hvor stort dette handlingsrommet blir, avhenger av en del faktorer som det er vanskelig å forutsi utviklingen av. Dette gjelder blant annet den økonomiske utviklingen internasjonalt, veksten i regelbundne utgifter i Folketrygden, varierende skatteinntekter og framtidig oljepris. Hensynet til lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, stabil økonomisk og bærekraftig utvikling er det grunnleggende hensynet i regjeringens økonomiske politikk.
Forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland
Statens pensjonsfond - Utland skal forvaltes slik at formuen gir god avkastning også på lang sikt. Dette er avhengig av at man oppnår en bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand samt av velfungerende, legitime og effektive markeder. Det skal bygges videre på gjeldende retningslinjer for å styrke fondet som en ansvarlig investor. Det siktes mot beste internasjonale praksis i alle deler av forvaltningen. Regjeringens opplegg for å styrke kontroll- og tilsynsapparat følges opp og fondet skal være i front for å utvikle beste praksis på området for ansvarlige investeringer.
Fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte som tar hensyn til god selskapsstyring, sosiale forhold, særlig barns rettigheter, klima og miljø, i tråd med prinsippene i St.meld. 20 (2008-2009). ILOs kjernekonvensjoner vil fortsatt være en del av grunnlaget når en bestemmer seg for å reagere overfor selskaper som bryter arbeidstakernes rettigheter.
Klimaendringer er blant de største truslene mot fondets langsiktige avkastning. Regjeringen vil arbeide videre med å tilpasse fondets investeringsstrategi til klimaproblemet. Det skal gjøres en grundig analyse av fondets sårbarhet overfor klimarisiko, og vurderes endringer i porteføljen som kan redusere denne risikoen. Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for klima og miljøprofilen for Statens pensjonsfond - Utland. Vi vil utvikle miljø- og klimastrategiene for fondet videre i perioden. Det skal etableres et investeringsprogram for miljø. Det vurderes å utvide rammene for miljøinvesteringsprogrammet ytterligere, etter hvert som en vinner erfaringer.
Fondets investeringer i fattige land kan bidra til raskere økonomisk vekst i disse landene. Regjeringen vurderer å etablere et investeringsprogram for bærekraftig vekst i utviklingsland.
Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland er å oppnå høyest mulig finansiell avkastning innenfor moderat risiko. Det skal foretas en bred vurdering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i fondet skal videreføres. Det tas sikte på beslutning om dette i 2010.
Skatte- og avgiftspolitikken
Vi vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen og verdiskapingen i hele landet og som bedrer økonomiens virkemåte. Det er viktig at skatte- og avgiftssystemet har bred oppslutning i befolkningen og oppfattes som rimelig og rettferdig.
Skattepolitikken er et viktig redskap i den økonomiske politikken, blant annet for å skape rettferdig fordeling og økonomisk handlingsrom til å løse viktige fellesoppgaver. De som har høye inntekter og store formuer må bidra med en større andel av inntekten sin i skatt enn de som har lave inntekter og formuer. Dette tilsier at vi fortsatt skal bygge på brede skattegrunnlag, og unngå hull og unntak som undergraver et rettferdig skattesystem. Regjeringen vil understreke behovet for å ivareta stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet. Vi vil fortsatt bruke særavgifter som virkemiddel for å fremme hensynet til blant annet helse og miljø.
Vi vil i kommende stortingsperiode videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som i dag. Innenfor dette nivået er det rom for å skape en bedre fordeling.
Regjeringen vil fortsette politikken for å fremme miljøvennlig atferd og for å finansiere tiltak for et bedre miljø. Vi vil forsere arbeidet med å sette en pris på forurensning gjennom miljøavgifter og gjennom bruk av klimakvoter.
Regjeringen vil forenkle skattesystemet gjennom å tette hull som gir mulighet for skattetilpasning.
Regjeringen vil også fortsette arbeidet mot skatteunndragelser, blant annet ved å inngå flere skatteavtaler som sikrer innsyn i skatteparadiser og ved fortsatt fokus på multinasjonale selskapers bruk av internprising til å minimere skattebelastningen. Regjeringen vil følge opp skatteunndragelsesutvalgets innstilling.
Regjeringen vil:
- styrke arbeidet med for å hindre svart økonomi og skatteunndragelser både nasjonalt og internasjonalt, herunder følge opp forslag fra Skatteundragelsesutvalget
- følge opp regjeringens forslag for momskompensasjon for frivillig sektor
- arbeide internasjonalt mot skattekonkurranse
- øke fagforeningsfradraget
- legge fram en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
- fortsette omleggingen av bilavgiftene for å stimulere til valg av mer miljøvennlige biler
- forsere arbeidet med å sette en pris på forurensning
- ha en grundig evaluering av skattereformen av 2006, med særlig blikk på fordelingsvirkningene samt verdiskaping
- sikre videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift også etter 2014
- opprettholde formuesskatten, men arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv
- holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag
- i forbindelse med evalueringen av skattereformen vurdere de skattemessige rammevilkårene for enkeltpersonsforetak sammenliknet med aksjeselskap