Soria Moria II/2

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Kapittel 2: Internasjonal politikk Ta vare på norske interesser – og gjøre en forskjell internasjonalt

Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Utenrikspolitikken skal prioritere norske interesser og områder der Norge har forutsetninger for å gjøre en forskjell. Samtidig skal den bidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verden.

Ivaretakelse av norske interesser krever at vi engasjerer oss i nærområdene og i de globale utfordringene knyttet til klima, fattigdom, sult, menneskerettigheter, terrorisme, spredning av smittsomme sykdommer og nedrustning. Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 (2008-2009) «Interesser, ansvar og muligheter» som fikk bred tilslutning i Stortinget.

Norge skal ta et ansvar utover oss selv. Vi er ett av verdens beste land å bo i. Det forplikter oss til og det er i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød.

Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Regjeringen vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet.

Respekt for folkeretten, de universelle menneskerettighetene og fremme av en internasjonal rettsorden ligger til grunn for vår politikk. Det er i norsk interesse at vi har en FN-ledet verdensorden. Derfor vil regjeringen arbeide for å styrke FN og internasjonal rett.

Regjeringen arbeider for en rettferdig verdensorden der konflikter løses med fredelige midler og vil styrke norsk innsats for konfliktforebygging og konfliktløsning. Spredning av atomvåpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Norge skal spille en aktiv rolle som pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen.

FNs apparat for å støtte opp om forebygging og fredsprosesser bør styrkes. FN har særlige fortrinn i å understøtte stats- og institusjonsbygging. Dette arbeidet skal prioriteres.

Utviklingen i nordområdene og Arktis gir utfordringer og muligheter. Nordområdene forblir derfor regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken og skal også bidra til en positiv utvikling i de nordligste områdene.

Svalbard er en sentral del av nordområdene. En fortsatt effektiv og hensiktsmessig forvaltning på Svalbard vil bidra til å styrke og utdype vår tilstedeværelse i nordområdene.

Norge er gjennomgående tjent med utvikling av felles regler og standarder for virksomheten i det europeiske markedet. Der opplegg for slike regler er i direkte strid med norske interesser, skal Norge bruke alle de mulighetene avtaleverket gir oss til å sikre norske interesser. Dersom andre virkemidler strander, vil regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.

Regjeringen vil:

  • basere vår nordområdepolitikk på regjeringens nordområdestrategi og «Nye byggesteiner i Nord». Vi vil sikre norsk suverenitetshevdelse, bidra til god ressurs- og miljøforvaltning, lavspenning og sikre full gjennomføring av havretten. Regjeringen legger til grunn at nordområdesatsingen også skal legge vekt på næringsutvikling på land
  • følge opp stortingsmeldingen om Svalbard
  • arbeide for ett NATO som har fokus både på alliansens kjerneoppgaver og internasjonalt medansvar for fred og sikkerhet. Vi vil engasjere oss aktivt i alliansens arbeid med et nytt strategisk konsept: Vi vil ta initiativ til en diskusjon i NATO om hvordan alliansen kan bidra til å realisere målet om en verden uten atomvåpen gjennom forpliktelser som omfatter alle land. Spørsmålet om atomvåpnenes rolle i alliansen vil være en viktig del av dette arbeidet
  • styrke det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikken
  • søke nye internasjonale allianser gjennom økt samarbeid med nye fremvoksende stater som får økt betydning
  • føre en aktiv Europa-politikk, jobbe målrettet for å ivareta norske interesser i forhold til EU
  • nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder
  • bygge videre på Schengen-samarbeidet
  • ikke søke om norsk EU-medlemskap
  • støtte opp om en FN-ledet verdensorden, arbeide for reform av FN og FNs sikkerhetsråd
  • opprettholde vårt sterke sivile engasjement i Afghanistan. Vi vil bidra til å bygge afghansk kapasitet til egen sikkerhet og utvikling, samt styrke FNs koordinerende rolle. Vi vil opprettholde det militære engasjementet i Afghanistan. I nær dialog med våre allierte, og i lys av utviklingen i Afghanistan kan det bli aktuelt med en gradvis nedtrapping av vårt militære engasjement
  • arbeide for en verden fri for kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen gjennom forpliktende avtaler som omfatter alle land. Vi vil mobilisere for å redusere atomvåpnenes rolle gjennom å arbeide for en vellykket tilsynskonferanse i 2010. Dersom denne mislykkes vil vi vurdere en egen konvensjon mot atomvåpen
  • styrke Norges politiske bidrag til fredsbygging og utvikling i sårbare stater og til beskyttelse av sivile og respekt for de humanitære prinsippene i væpnet konflikt
  • følge opp minekonvensjonen, konvensjonen om klaseammunisjon og styrke innsatsen mot væpnet vold, blant annet ved å bidra til en internasjonal regulering av den ukontrollerte spredningen av våpen og ammunisjon. Vi vil arbeide for en sterkere regulering av handel med, og besittelse av håndvåpen
  • styrke arbeidet for arbeidstakeres rettigheter internasjonalt
  • aktivt utnytte vårt medlemskap i FNs menneskerettighetsråd, styrke støtten til menneskerettighetsforsvarere og arbeide mot dødsstraff og tortur, fremme ytringsfriheten og bekjempe alle former for diskriminering
  • aktivt fremme kampen for likestilling og kvinners rettigheter, med utgangspunkt i sikkerhetsrådsresolusjonene 1325, 1820, 1882 og 1888
  • bidra til at utviklingsland kan utvikle fiskeriforvaltning og -kontroll som et ledd i global innsats mot overfiske
  • opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Vi vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt
  • styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre som jobber med fred og konfliktløsing

Utviklingspolitikk og menneskerettigheter

Vårt mål med utviklingspolitikken er å bekjempe fattigdom og bidra til å sette flere mennesker i stand til å leve i frihet fra undertrykkelse, nød og uverdige livsforhold. Kampen mot klimaendringer, sult, fattigdom og for retten til økonomisk utvikling, demokrati, menneskerettigheter, mat og bærekraftig utvikling er en hovedoppgave for regjeringen.

Fattigdom er ikke tilfeldig. Den bunner i skjeve maktstrukturer, urettferdig fordeling og diskriminering. Regjeringen vil arbeide for grunnleggende endringer i globale maktforhold, i allianse med det sivile samfunn. Samtidig er fattige lands ansvar for sin egen situasjon og utvikling avgjørende.

Regjeringen vil styrke fattige lands mulighet og evne til produksjon, handel, å sikre nok mat til egen befolkning, bygging av demokratiske institusjoner og utvikling av offentlige velferdstjenester. Regjeringen vil bidra til at de multilaterale utviklings- og finansinstitusjonene legger økt vekt på offentlig velferdsbygging, miljø, helse og utdanning i sine strategier.

Norge har interesse av å bidra til en mer rettferdig verden. I forrige stortingsperiode nådde vi det historiske målet om at vi skal bruke 1 prosent av BNI på utvikling og bistand. Vi vil fortsette med å målrette bistanden ut ifra hvor vi kan gjøre en forskjell, hvor vi har særlige fortrinn og hvor vi gjennom norsk bistandsinnsats kan utløse andre pengestrømmer som bidrar til utvikling. For oss er bistanden et middel, og ikke et mål i seg selv. Vi vil se norsk utviklingspolitikk i sammenheng med andre politikkområder som bidrar til utvikling. Hovedlinjene for norsk utviklingspolitikk ligger i St. meld nr 13. (2008-2009) ”Klima, Konflikt og Kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom”, og Stortingets behandling av denne.

Regjeringen tar verdens matvarekrise på alvor. Vi vil forsterke innsatsen for å sikre folk rett til mat gjennom handelspolitikken og norsk landbruksbistand.

Bistands- og utviklingssamarbeidet skal være fattigdoms– og kvinnerettet, og utarbeides på mottakernes egne premisser. Helse og utdanning er en avgjørende forutsetning for utvikling og skal prioriteres.

Regjeringen vil:

  • at bevilgningene til utviklingssamarbeid skal holdes over 1 prosent av BNI. Samtidig skal vi fokusere på bistandens kvalitet
  • arbeide for at utviklingsland får større politisk handlingsrom i utforming av nasjonale utviklingsstrategier, og styrke fattige lands kapasitet og mulighet til å fremme sine interesser i IMF, Verdensbanken og WTO. Vi vil videreføre innsatsen for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital
  • arbeide for å ivareta Norge og Nordens posisjon i Verdensbanken og IMF og bidra til at de nordiske lands interesser blir ivaretatt i de nye globale samarbeidsorganene som er under utvikling
  • at volum av norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig av bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser. Utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer skal prioriteres. Norsk multilateral bistand skal ikke gå til programmer som pålegger mottakerne liberalisering eller privatisering av offentlig virksomhet
  • sikre åpenhet om Norges rolle i Verdensbanken og IMF
  • prioritere kvinners rett til helse, utdanning og politisk deltakelse, og kamp mot overgrep mot kvinner. Regjeringen vil arbeide internasjonalt for å sikre kvinners reproduktive helse, for å avkriminalisere abort og styrke det internasjonale arbeidet mot trafficking
  • ta et spesielt ansvar for tusenårsmålene 4 og 5 om barnedødelighet og mødrehelse
  • bistå parter i konflikt med å finne veier til fred, forsoning og utvikling. Vi vil videreutvikle Norges engasjement og bidrag til fred i Midtøsten
  • arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnadene for bilateral gjeldslette skal ikke belastes bistandsbudsjettet, og det skal ikke stilles betingelser om privatisering
  • arbeide for en sterk og rettferdig klimaavtale, utvikle skogsatsingen og satse på ny teknologi. Bidra til å mobilisere midler til klimatilpasning i fattige land
  • styrke fattige lands evne til å mobilisere egne ressurser til beste for befolkningen, gjennom olje for utvikling-programmet, skatte- og avgiftsreform, kapitalkontroll og åpenhet om inntekter fra naturressurser. Utviklingspolitikken skal i større grad vektlegge arbeidet med å styrke rettferdig fordeling i fattige land. Vi vil også bistå fattige land i å fastsette deres kontinentalsokkels yttergrenser i tråd med havrettskonvensjonens bestemmelser
  • bidra til å bygge velfungerende stater ved å støtte opp under demokratiske krefter og et sterkt sivilt samfunn blant annet gjennom støtte til kvinneorganisasjoner, fagbevegelser og sosiale bevegelser
  • styrke samarbeidet med norsk næringsliv for å bidra til økte investeringer i fattige land, og stille klare krav til at ILOs kjernekonvensjoner respekteres og at investeringene bidrar positivt til utvikling. Norge skal være ledende i arbeidet for globale standarder for næringslivets samfunnsansvar
  • arbeide for å innføre globale skatter som begrenser de negative virkningene av globaliseringen og skaper omfordelingsmekanismer på globalt nivå. Regjeringen vil arbeide for nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av globale fellesgoder for eksempel gjennom flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel og avgift på valutatransaksjoner
  • jobbe for bedre kontroll med finansstrømmene, bekjempelse av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengetransaksjoner
  • lede an i det internasjonale arbeidet for å innfri alle barns rett til utdanning, og løfte arbeidet med barns rettigheter internasjonalt
  • ha nulltoleranse for korrupsjon, og bidra til å styrke fattige lands egen evne til å implementere det internasjonale regelverket mot korrupsjon i nasjonalt lovverk
  • være en pådriver for å gjennomføre ILOs decent work agenda
  • Forsvar og sikkerhet Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler. Regjeringen vil arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap. Regjeringen vil legge vekt på arbeidet for å forebygge konflikter. Dette arbeidet tar sikte på å styrke den internasjonale rettsorden med bedre styringsinstrumenter enn det globale samfunnet i dag har for å skape fred. Forsvarspolitikken skal bidra til det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Regjeringen vil videreutvikle et moderne og alliansetilpasset forsvar basert på verneplikt. Langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012 ligger til grunn for regjeringens politikk. Vårt mål er at forsvarets struktur, virksomhet og ressursrammer skal være i balanse innen 2012. Vi vil videre vurdere ytterligere enheter og funksjoner som kan lokaliseres til operative enheter ute i landet for å få styrket kompetansemiljøene i Forsvaret ytterligere. Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene gjennom alle tre forsvarsgrenene skal økes, som en del av nordområdestrategien. Dette er Forsvarets førsteprioritet og skal være dimensjonerende for strukturen. I tillegg til at Kystvakten skal seile mer i nord må også marinens tilstedeværelse i nord økes som et preventivt tiltak og tydeliggjøring av Norges interesseområde. Beredskap langs kysten og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking og maritimt redningsarbeid skal prioriteres høyt. Norge skal fortsatt ta et aktivt internasjonalt medansvar gjennom internasjonale operasjoner innen rammen av FN, NATO og EU. Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. Når det gjelder bidrag til internasjonale operasjoner vil regjeringen prioritere deltakelse i FN-ledende fredsoperasjoner. FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere bruk av makt. Regjeringen vil kun bidra med militære styrker til EUs utrykningsstyrke når det foreligger et klart og utvetydig FN-mandat. Stortinget skal konsulteres ved avgivelse av norske styrker. Stortinget skal informeres umiddelbart når forespørsel om avgivelse av styrker foreligger. Stortinget skal ha tilgang til all relevant informasjon som er nødvendig for å kunne foreta en selvstendig beslutning. Det skal foreligge engasjementsregler, og Norge må sikres tilstedeværelse i kommandostrukturen. Regjeringen vil:
    • sikre at Norge har et moderne forsvar med hær, sjøforsvar, luftforsvar og heimevern som gir relevant evne i hele krisespekteret. En forutsetning for dette er jevnlig trening av soldater og befal. Langtidsplanen skal følges opp
    • følge opp i St. prp. nr. 36 (2008-2009) Nye kampfly til Forsvaret, og Innst. S. nr. 299 (2008-2009)
    • følge opp St. meld. nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien – strategiske partnere. Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser
    • styrke det nordiske forsvarssamarbeidet, også når det gjelder internasjonale operasjoner
    • arbeide for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Sesjon for kvinner skal iverksettes fra 2010
    • styrke oppfølgingen av våre veteraner fra utenlandstjeneste i tråd med St. meld. nr. 34 (2008-2009)
    • styrke personell- og familiepolitikken i Forsvaret
    • videreføre samarbeidet med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske feltet
    • fortsette arbeidet med å styrke Hæren, samt etablere en hærreserve
    • styrke Kystvakten, i tråd med langtidsplanen, for å få flere kystvaktfartøy, økt seiling, samt å kunne medvirke i forbindelse med miljøkriser
    • i størst mulig grad samle IKT-ressursene i Forsvaret i tråd med langtidsplanen og Innst S nr 318 (2007-2008), og vil vurdere om ytterligere IKT-relatert driftsvirksomhet kan lokaliseres til Jørstadmoen
    Handel Internasjonal handel bidrar til verdiskaping. I handelspolitikken har Norge sterke interesser og et ønske om å fremme en mest mulig rettferdig internasjonal handelspolitikk. Norge har i dag en av verdens mest åpne økonomier. Regjeringen vil arbeide for å fremme et internasjonalt handelsregime hvor hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land skal tillegges stor vekt. Siste års klima-, finans- og matkrise må hensyntas i det internasjonale handelsregimet. I de pågående WTO-forhandlingene vil regjeringen arbeide for å fremme norske interesser, og bidra til at fattige land sikres mulighet til utvikling og deltakelse i verdenshandelen. Norge må bidra praktisk til at de fattigste landene har kapasitet til å delta i forhandlingene, og at forhandlingene i størst mulig grad skal føres med åpenhet og innsyn for offentligheten. Regjeringen vil sørge for en god informasjonsformidling til den norske offentligheten om gangen i forhandlingene og de norske posisjonene. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt økonomisk aktivitet og verdiskaping, både hjemme og ute. Handelsavtaler er et sentralt og egnet redskap til å videreutvikle et godt system for handel. I tillegg til WTO-avtalen vil regjeringen inngå nye handelsavtaler innenfor rammen av EFTA. Regjeringen vil ha økt fokus på samarbeid om miljø og arbeidstakerrettigheter knyttet til EFTAs handelsavtaler, åpenhet i EFTA-prosessene og ikke inngå avtaler som strider mot WTO-regelverket. Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn. Norge skal ikke fremme krav overfor fattige land som kan innebære en svekkelse av mulighetene til å utvikle sterke offentlige tjenester innen helse og utdanning, og heller ikke gå inn for en avtale som kan presse fram privatisering av offentlige tjenester i Norge. Regjeringens posisjon er at handelsavtalene ikke må innskrenke partenes adgang til å gi tvangslisenser for legemidler etter TRIPS-avtalen. Regjeringen legger videre til grunn at de fattigste landene ikke påtvinges bestemmelser som innskrenker deres handlingsrom etter TRIPS-avtalen når det gjelder patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolige testdata og plantesortbeskyttelse. Regjeringen arbeider for endringer i TRIPS-avtalen som støtter opp under konvensjonen om biologisk mangfold. Regjeringen vil:
    • arbeide for at det ferdigforhandles en ny WTO-avtale som sikrer norske interesser og gir fattige land bedre adgang til verdenshandelen. Vi vil bidra til en balansert ny WTO-avtale som gir utviklingsland bedre markedsadgang og handlingsrom til å føre en nasjonal politikk tilpasset utviklingsnivå og forutsetninger
    • prioritere arbeidet med å forhandle frem handelsavtaler som trygger verdiskaping i Norge og ivaretar hensyn til velferd, miljø og arbeidstakerrettigheter. Vi vil i forhandlingene om bilaterale handelsavtaler med Russland, Kina, India og Ukraina utrede behovet for og utforming av bestemmelser om investeringsbeskyttelse med hvert enkelt av disse landene
    • arbeide i WTO for å fjerne eksportstøtte på landbruksvarer
    • prioritere det pågående arbeidet i EFTA om utvikling av bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter i framtidige handelsavtaler
    • at man i WTO-forhandlingene anerkjenner retten til produksjon av mat for egen befolkning
    • ivareta norske interesser innenfor fisk og landbruk i de pågående WTO-forhandlingene
    • legge vekt på åpenhet om hvilke anmodninger Norge sender til andre land i GATS-forhandlingene, og så langt som mulig innenfor WTO-regelverket gi offentligheten innsyn i de anmodninger Norge mottar
    • forsvare prinsippet om at WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler er likestilt, sidestilt og gjensidig støttende
    • ikke stille krav til MUL-land om liberalisering av tjenestesektoren i GATS-forhandlingene, og at offentlige tjenester ikke må liberaliseres. Det skal ikke stilles krav overfor øvrige u-land som berører viktige offentlige tjenester innen utdanning, strøm- og vannforsyning
    • styrke arbeidet for arbeidstakeres rettigheter internasjonalt og jobbe for at WTO inntar klare mål for anstendig arbeid, sysselsetting og klima
    • arbeide internasjonalt for en gjennomgang av effekten av tidligere WTO-runder før forhandlingene utvides til nye områder