Solskinsdagen

Fra Wikikilden
Samlede værker. Mindeutgave
Gyldendalske Boghandel (Første Binds. 14-15).

  Det var slik en vakker solskinsdag,
  jeg kunde ikke være inne;
  jeg ranglet til skogs, la mig att å bak
  og vugget, hvad kom i minne;
  men der krøp maur, og der stak mygg,
  og klæggen var snøgg, og hvepsen stygg.

  „Kjære, vil du ikke være ute i godvejret da?“
— sa mor, hun sat og sang i svalen.

  Det var slik en vakker solskinsdag,
  jeg kunde ikke være inne;
  jeg gik på en eng, la mig att å bak
  og sang, hvad som falt i sinne;
  da kom der ormer, tre alen lang',
  at sole sig litt, — og jeg la på sprang.

  „I slikt velsignet vejr kan vi gå barføtt,“ — sa
mor, hun drog sokkene av sig.

  Det var slik en vakker solskinsdag,
  jeg kunde ikke være inne;
  jeg gik i en båt, la mig att å bak
  og lot den for strømmen rinne.
  Men solen stak, så min næse sprak;
  d'er måte med alt, og på land jeg trak.

  „Nu er det vel dager til at få højet tørt i,“ —
sa mor, hun slog i det med en rive.

  Det var slik en vakker solskinsdag,
  jeg kunde ikke være inne;
  jeg kløv i et træ, det var annet slag!
  der kunde jeg svalning finne.
  Så datt en træ-åme ned på min hals,
  jeg hoppet og skrek; det var fanden til vals!

  „Ja, skjener ikke kuen idag, så skjener hun aldrig
— sa mor, hun glante op i lien.

  Det var slik en vakker solskinsdag,
  jeg kunde ikke være inne;
  så la jeg på fossen i store slag;
  der var nu vel fred at finne!
  mens solen skinte, så druknede jeg, —
  har du skrevet visen, så er det ikke mig.

  „Bare tre slike solskinsdager, og alting er i hus,“
— sa mor, hun gik at reie sengen min.


Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden.