Denne siden er korrekturlest
og venja deg vel til at sakna og strida,
og trøysta deg med: der er fleire, som lida;
det einlege Liv gjerer ingen Mann sæl.
Aa nei, det slapp du vel. Aa nei, det slapp du vel.
1. Det gjeng so ymist til i Verdi;
her er so mangt at undrast paa.
D’er tvo, som gjera same Gjerdi,
men aldri same Vyrdnad faa.
Den eine fær seg Ros og Mæta,
og hin fær helder Last og Skam;
den eine gjeng i Lyst og Kjæta,
og hin fær aldri Foten fram.
2. Me undrast paa, me sjaa so mange,
som faa sin Lut av alle Ting;
me standa faste som ein Fange,
men andre leika rundt i Kring,
Den Skatt, som hover til vaart Tykke,
den maa me venda Hugen fraa;
det var for godt, so fagert Stykke;
det kjem av di, me er for smaa.
