«Kjære fru Vera!
Er det virkeli sant at Di har maattet flytte hjem igjen til faderen? — og at ægtemanden har tvunget sei til imens aa beholle Gog og Nadja? — Det var en aften vi sat paa en «Müller» nede paa Boulevarden, Hjelm’s, Vig’s og Herning’s og noen andre, to lange kjedelie rader nedover et langt kjedeli bor — de bruker aa sitte saan her de norske menneskene — og saa kom jei til aa sitte ve siden a Harriette me den for lille munnen, og hun fortalte mei det. Hun hadde forresten bare hørt at det var saa, men visste ingenting om hvordan det var gaat til. Er det virkeli sant? — aa skriv og si mei hvordan Di har det er Di snil, det er saa vont for mei aa gaa her og bare vite at Di har det vont og ikke noe mer — ossaa er det saa hyggeli aa se noen linjer fra Dem engang iblant.
